Har du lagt merke til at alle er så slitne for tiden? Med unntak av «i forhold til», finnes det egentlig noe begrep det har gått mer inflasjon i, enn ordet «sliten»? ALLE er jo slitne!
Det er fælt å si det, men det ligger nesten litt skryt i å si at man er sliten. For sliten er et bevis på at man jobber og står på. Er du frisk, rask og opplagt har du det helt innlysende ikke så tøft som oss slitne. Vi har det tøft vi.
Det har gått så langt at psykiater Finn Skårderud har gått til krig mot ordet «sliten». Han mener at ordet nærmest er smittsomt og vil derfor sette det i karantene i 40 dager, og heller fokusere på grunnen til at man føler seg sliten.
For hva betyr det egentlig? Utslitt? Trøtt? Lei? Det kraftige overforbruket av ordet har gjort at det nesten ikke betyr noen ting. Hva vil det egentlig si å være sliten?
Når Jacob Ingebrigtsen kappløper mot de raskeste i verden og deiser i bakken etter 5000 meter i hest-i-galopp-tempo, ja da er man sliten. Fysisk utmattet til tusen.
Men hvis man er «sliten» fordi man har stått opp om morgenen, er det noe annet på ferde. Man sover for lite, man mistrives på jobb, fysisk utmattet, syk, demotivert, trøtt, lei, eller hundre andre ting.
Så si heller det! Du går jo ikke til legen med en brukket arm og sier at du er «syk» uten å spesifisere nærmere? Sånn er det med sliten også.
Det høres kanskje ut som flisespikking, men i forrige uke skjedde det noe som fikk meg til å innse hele poenget.
Christina og jeg hadde nettopp snakket om dette med «sliten» i podcasten vår og bare noen timer senere møtte jeg en pappa i barnehagen.
– «Åssen går det, Peter? Synes du ser litt sliten ut jeg?», sa han ganske ærlig.
Jeg skulle akkurat til å svare bekreftende, da jeg tok meg i det:
– «Nei da, ikke sliten, bare sovet for lite i det siste og hatt endel å tenke på med jobben. Men det går seg til, må bare sove litt mer», svarte jeg.
Der og da virket det ikke som stort, men i etterkant kjente jeg at det føltes skikkelig bra. Ikke bare automatisk sette det på sliten-kontoen, men identifisere hva som faktisk er problemet.
Først da kan man gjøre noe med det! For det er vanskelig å gjøre noe med «jeg er sliten», men «jeg er utmattet fordi jeg har jobbet mye i det siste», det er noe annet.
Eller «jeg er sliten» kontra «jeg er trøtt, fordi jeg har sovet for lite». Brått har man gått fra uproduktiv sutring til noe spesifikt man faktisk kan jobbe med.
Eller som Skårderud så fint sier: «Du er ikke «sliten» av å spise middag, hvis det egentlig bare handler om at du ikke liker poteter».
Jeg har også begynt å tenke på hvilke signaler dette sender til barna våre. Både hvordan vi omtaler oss selv, men også hvordan vi prater til dem.
– «Hvordan gikk det på skolen, er du sliten?»
– «Du ser litt sliten ut, orker du fotballen i dag?»
– «Gleder meg til helgen, blir så sliten av å stå opp tidlig på hverdager.»
Det er jo galskap når man begynner å tenke over det. Alle kan ikke være slitne hele tiden!
Det er litt som da Ida Wulff skrev et innlegg om bruken av ordet «angst». Det er så lett å bare hive ut «Åh, jeg får så angst av folk i crocs», men det overfladiske overforbruket vanner jo faktisk ut ganske graverende begrep.
Så tenk over det, neste gang du føler deg sliten: Hva er det egentlig som ligger bak? Har du sovet for lite? Problemer på jobben? Stressende hverdag? Utmattet og lei?
Er du deprimert eller utbrent, trenger du kanskje hjelp! Men ingenting blir gjort så lenge man bare er sliten, for sliten er en vag sekkebetegnelse som er vanskelig å gjøre noe med. Men sier du det ofte nok, blir du sliten til slutt. Kanskje også utslitt.
Skårderud mener som sagt at det har gått inflasjon i bruken av ordet, og ønsker at vi skal sette det i karantene. Det holder jeg med ham i, og derfor har vi bestemt oss for å legge «sliten» i fryseren i 40 dager. Så får vi se.
Men nå er det på tide med en kaffe. Denne teksten ble ganske lang, så nå er jeg egentlig ganske sli… Jeg mener: litt mentalt utmattet og trenger en kort kaffepause. Og en kjeks.
/ 40 dager fra nå!
Høre mer? Sjekk ut –> Gjesterommet, episode 37: “Barbiekake, S-ordet og Den kriminelle vennen”
Her i Brønnøysund sier vi «åh, e vart klar!» når vi er trøtte / slitne. Vi blir «klar» av å løpe en tur, men vi kan også bli «klar i hauet» av folk som f.eks maser.
Det er ekstra arti når folk misforstår. «Hoff, e vart så klar.» og vi får spørsmålet «hva er du klar for?» 😄
Jeg er så hjertens enig! Som ansatt i barnehage hører jeg dette ordet i bruk så fort et barn henger med hodet og både ansatte og foreldre forklarer dette med å være sliten! Helt enig, her må vi bruke språket vårt bedre og nyansere, for bare slik vil vi, og særlig barn, bli kjent med både språket sitt og følelsene sine!
Ååååå, jaaaaaa! Dette ordet er det verste som brukes! Jeg er lærer og det er unger som kommer til skolestart klokka 08.30 og er slitne! Da blir livet tøft. Og så er ikke trøtt det samme som sliten heller, slik mange bruke det.. så TUSEN MILLIONER TAKK for dette innlegget, I LOVE IT og deler det 👌👌❤️❤️
Haaaalleluja!!ENDELIG noen med påvirkningskraft som tar tak i et faktisk ganske stort samfunnsproblem! Takker og bukker til deg:D
Jeg er ikke lettbegeistra men denne gikk rett hjem. Applaus 👏 Hilsen fra en sliten masterstudent som omgir seg med andre slitne studenter hver dag *Neida, vi er ikke det, vi bekymrer oss bare så veldig over stort pensum og kommende eksamen* Takk ✌️
Veldig sant og det blir ikke bedre det man i tillegg starter hver setning med “Problemet er…”.
Nei, her er jeg ikke enig! Når Jakob Ingebrigtsen deiser om etter målgang så er han kanskje sliten der og da! Så går det fort over. Han har ladet opp, sovet, hvilt, spist og restituert seg før det løpet! Og etter løpet kan han legge seg foran dataen på et hotellrom og få maten servert. Det må være lov å si at man er SLITEN og akseptere at man er det i en småbarnsperiode.
Selvfølgelig er det lov å være “sliten”, poenget er at det er et veldig lite konstruktivt ord som ikke gjør stort. Ved å prøve å heller definere hvorfor man er sliten, hva slags type sliten og hva som egentlig ligger bak, kan man begynne å jobbe med en løsning.
Jacob Ingebrigtsen etter et løp = spis masse mat, slapp av, sov, ta det piano. Men våkner man mandag morgen og tenker at man er så sliiiiten, så kanskje man heller burde se etter årsaken. Sovet for lite? Demotivert i jobben? For mye å gjøre på privaten? På tide med en frikveld uten unger?
Det høres lett ut når man skriver det sånn, men håper du skjønner hva jeg mener. Men joda, jeg har små barn, så skjønner hva du mener 😉
Jeg er veldig enig i at man ikke kan snakke sånn til barn, tross alt skal de ha liv som gjør at “sliten” ikke har noe rettmessig plass. Men, selv om jeg er fan av Finn Skårderud (og psykolog selv, så vi er i samme bransje), tenker jeg dette blir et i-landsproblem som slår feil ut.
For ti år siden ble folk utbrent fordi de ikke kjente sine egne grenser. Det var også en tendens til alltid å skulle holde en fasade som perfekt, det var derfor sinnabloggere og antisupermammabloggene kom. At man nå er ærlige med hverandre og sier “du, jeg er ganske sliten, men sånn er det vel med små barn”, f.eks., synes jeg er mye bedre enn “Det går strålende, og nå er jeg blitt leder i FAU!”. Vi kan ikke forvente av folk at de skal legge ut om personlige problemer til andre foreldre i barnehagegarderoben, “Nei, altså, jeg er jo ikke _sliten_, mer preget av at jeg har en kronisk tarmsykdom som gjør det vanskelig å holde på næring for tiden.”
Jeg vil heller at folk skal si de er slitne, enn at de skal tro de er deprimerte eller utbrente. Det gjør ingenting om folk føler på at de er slitne. Man sykemelder seg ikke av å være sliten, man gir ikke opp av å være sliten, man setter bare litt flere grenser for seg selv og tillater seg en større tabbekvote i hverdagen. I stedet for å tro man skal lage tre-retters i matpakkene og servere perfekte cupcakes i barnebursdagen.
Likte innlegget, men likte også Kirsten sin kommentar svært godt. Humoristisk og to the point 😁👏.
Jeg er delvis enig, og delvis sterkt uenig.
Selv sykemeldte jeg meg fordi jeg var “sliten”. Jeg fikk ikke hodet til å samarbeide slik at det gikk på halv åtte både på jobb og hjemme med barn. Hverken legen eller jeg skjønte hvorfor. Nå, ett halvt år ut i sykemeldingen, når jeg har fått utredning og startet både samtaleterapi og medisiner ser jeg at jeg var dypt deprimert og slet mer enn jeg innså selv.
Det er ikke alltid mulig å identifisere årsaken til “sliten” uten hjelp, og da er det faktisk NØDVENDIG å dele med de rundt seg at man er “sliten”. Og som en annen sier, å dele årsaken passer ikke alltid. Jeg kommer ikke til å fortelle hvem som helst at jeg ser sliten ut fordi jeg har hatt en alvorlig depresjon over lengre tid. Da blir det litt vel klein stemning…
I samme båt! Men føler likevel ikke at nå når jeg faktisk er alvorlig sliten og utredes for alvorlig utmattelse, så blir det ikke forstått. For ALLE er jo slitne! I større eller mindre grad. Og den alvorlige graden drukner i at alle andre har det “likt” når alle løper rundt å klager på slitenhet hele tiden.
En artig liten historie om å være siten. Jeg jobber i bhg, og vi hadde vært på en relativ lang tur med 5-åringene.
En av barna sier: Maya, jeg er så sliten av å gå. Hvorpå jeg svarer: Det skjønner jeg godt, men hør, hva tenker du om å løpe, tror du det er lettere? Barnet svarte straks ja, og vi løp resten av veien til bhg.
Her handlet det absolutt ikke om å være sliten, men at det var kjedelig å gå😊
Så er det noe med det å ikke overanalysere alt også da !!! Det går faktisk ann å være sliten da døgnet til tider ikke har nok timer. Snakket for meg selv som er alene med to tenåringer og jobber mer enn 100 % stort sett hele året !!! Velg dine ord med omhu uansett sier jeg bare …. Man kan være dønn sliten uten å måtte annonsere det til unger å hele verden …men sånn har det blitt ….del alt i sosiale medier og blogger. Overanalysere alt ….. er kanskje ikke så rart at noen blir «sliten» av ingenting ????
Sliten er favoritt ordet mitt. Alle kan relatere og vet hva følelsen innebærer, uavhengig av hva som er “problemet”. Driter i om du er sliten på grunn av jobb, barn, søvn eller av å lage middag. Samme det. Slitenhet kommer og går. Sliten kan være godt eller kjipt. Digg på kvelden liksom, kjipt sånn midt på dagen. Annerkjenn vår felles Slitenhet og la folk være slitne i fred.
He he kjenner jeg blir litt provosert over dette innlegget.
Står opp 6 hver dag, ordner meg og vekker to barn som skal avgårde før jeg drar på jobb, full tid, så hente i barnehage og lage middag. Vent litt – må av og til handle så vi har mat, prøve å unngå midt i uka. Så kanskje styremøte i bhg. Prøve å ikke gjøre hver dag til samme kjedelige runden, så gå en tur før leggetid eller dra på besøk til noen. Etter barns leggetid er det litt rydding og TV før man kollapser. Så ja, lov å være sliten eller utslitt.
Det er lov å bli lei av å høre andre snakke om å være sliten, men kanskje ikke nødvendig å blogge om det. Gi heller kred til de som løper rundt til alle døgnets tider.
Mange sier de blir så slitne av å jobbe. Ja, visst er det slitsom. Men også nødvendig for å opprettholde en viss levestandard og stimulere hjernen.
BRA PETER!!!!