Tenk det, denne uken er du ferdig med 1.klasse!
Det føles som i går at du var en liten fjompelomp som knapt nok kunne gå. Nå henger du med gutta, dribler på banen og lager avanserte papirfly. Begynner å bli bedre enn meg på mye. Allerede!
Du er altfor ung for sånt, du er jo bare… snart ungdom.
Bare å si det høres rart ut, men jeg synes jeg ser det allerede. Ikke lenger bare et blåøyd lite barn, men en gutt på vei inn i en ny verden. En verden med venner, aktiviteter, skole, lekser og hobbyer. Dine egne greier.
Ikke i huska på lekeplassen sammen med mamma og pappa, fordi mamma og pappa har sagt at det skal vi og nå skal vi kose oss, men på fotballbanen. Fordi det er det du har lyst til. Det er din greie.
Og det er rart å være pappaen til noe sånt. Jeg er jo bare vant til å være pappaen til bittesmå småbarn, ikke en liten ungdom i oppblomstring. Jeg aner ikke hvordan man gjør det her. Jeg har jo hele tiden visst at du skulle vokse og alt det der, det er bare atte.. 7 år går veldig mye fortere enn man tror.
Jeg husker så veldig godt den dagen du ble født, og det føles som i går.
Men nå er du 7 år.
Og om 7 år er du 14.
Og om 7 til er du 21.
Da kan du kjøpe sprit og reise jorden rundt alene!
Nei æsj. Den tanken er jeg ikke helt klar for.
Men du er på vei. Ikke lenger førsteklassing.
Det første store skrittet på stigen er tatt.
Nå går det bare oppover.
Og jeg gleder meg til å holde stigen for deg ❤️
En velkjent verden, her er det også bare to dager igjen i første klasse, og det er visst så lite at man eeeegentlig kan kalle seg andreklassing. Og andreklasse er stort. Men også litt skummelt. For da skal man visst ta en sprøyte som antagelig er den største i verden. Men så får man andreklasseklasserom, og det hjelper visst. For førsteklassingene som kommer etter ferien de er SÅ små mamma, så de må ha førsteklasseklasserom. For vi, vi i andre klasse, vi er så store nå. Og ingenting med skole er nytt og stort og minst lengre. Nå er vi bare her, som den naturligste ting i verden. Vår verden.
Og der er fortsatt SÅ rart!
Hahaha, ja ikke sant? Stoooore nå! Denne skumle sprøyta har jeg ikke hørt om enda og jeg tror det er like greit at vi lar det bli mellom oss to, hehe.
Ja, det er så utrolig rart at det plutselig er andreklasse og selvfølgelig miilevis større enn de bittesmå førsteklassingene, hehe. Husker ikke så fryktelig mye av denne tiden selv, husker bare hvor gigantisk stor jeg følte meg da vi begynte i sjetteklasse! Begynte å høre på gangster rap og var skikkelig tøffe 😁
Ikke ungdom på lenge enda😉
La barn være barn, jeg tror voksne er med å påvirke også gjennom ord og begreper. Jeg synes det er riktig å omtale barn som barn så lenge de går på barneskolen. Ungdom blir du når du starter på ungdomsskolen, og tenåring den dagen du blir 13 år.
Veldig enig med deg! Tida går fort nok i massevis i utgangspunktet, og jo lenger fram man tenker, jo fortere går den. Barndom er i ferd med å bli mangelvare for de som vokser opp.
Når det er sagt, så tror jeg bare han prøver å uttrykke noe vi alle med unger kjenner på. Mine er også født sånn ca forrige uke en gang, nå er de 18, 22 og snart 25. 😉
Jo jo, selvfølgelig, jeg omtaler ham ikke som ungdom da, det var mer et nostalgisk innlegg på en stor dag. Liker iblant å minne meg selv på at barna blir eldre raskt for å minne meg selv på at vi må huske å nyte livet her og nå, for tiden flyyyyyyyyyyyr. Nyfødt i går, 2.klassing i dag, moped i morgen 😄
Tiden flyr så altfor fort. Han en som blir 10 år i sommer, opp i 5 klasse og storskolen. Mamma er ikke kul å henge med lengre, de i trinnene under er sååå barnslige. Noen av de leker “tilogmed i sandkassa enda” som han selv sier. Og han “henger” visst bare rundt på bana og spiller fotball med gutta. Om 5 år så er han konfirmant om 6 år kan han øvelseskjøre og om 8 er vel lappen i boks. Stopp verden bittelitt, jeg henger ikke med.
Men en liten trøst er det mellom fotballspilling, henging med kompiser og PlayStation så hender det seg han kommer krypende opp i armkroken til hu mor i sofaen. “Jeg vil bare sitte litt her med deg jeg mamma ” Det er lykke og da tenker jeg at han vil være guttungen min for alltid ❤️
Som Monica over skriver: han er fortsatt bare et barn og skal være det i mange år ennå, hvis dere lar han få være det.
Samtidig kjenner jeg følelsen. Det kjennes ut som mine akkurat var små, nå er alle myndige. Jeg tror den beste måten å bremse tempoet litt på er å nyte nuet. Hvis man hele tida tenker framover på det som skal komme og enten gruer eller ser fram til det, så tror jeg tida går fortere. Nå er han en gutt på 7, en fantastisk alder. De tenker mye og det kommer til å komme mange gullkorn fram ham de neste åra. Nyt livet som det er nå, så er du bedre i stand til å nyte tida når han blir en hengslete 14-åring med veeeldig egne meninger, når han blir 19 og flytter hjemmefra og når han blir 28 og kommer hjem med sin egen familie. 🙂
Ah, å nyte nuet er et veldig godt poeng og det høres så lett ut, men det er jaggu vanskelig også. Men takk for viktig reminder nå rett før sommerferien, skal minne meg på å nyte livet her og nå 😊 Ha en fantastisk sommer!
Den følelsen kjenner jeg ❤️ Nå er det barnebarna som vokser så altfor fort❤️