Jeg hater crocs. Har alltid hatet crocs. De er stygge, harry og uten så mye som et hint av verdighet. Crocs er et inneplagg som burde bæres med skam, og i hvert fall aldri se offentlighetens lys. Som joggebukse egentlig. Digg å gå med, men hold det for guds skyld unna allmenn beskuelse.
Inntil for noen få år siden har jeg aldri eid et par plastkrokodiller og ville heller aldri funnet på å eie det. Hvem i helvete kjøper crocs?! Jeg er vel heller han fyren som har lyst til å gå bort til folk som går med crocs på butikken og be dem reise hjem og skifte sko før noen ser dem.
Du kan jo like gjerne gå rundt med voksenbleier utenpå buksa og en do-ring rundt halsen. Makan!
Men ja.. så for noen år siden, kjøpte jeg meg et par crocs da. På Kongsvinger selvfølgelig, typisk et sånt sted de selger crocs som varmt hvetebrød. Kjøpte det vel mest på tull, fordi jeg trengte tissetøfler på hytta. Du vet, skotøy som er raskt å kippe av og på når man skal ut på do.
Men så var jeg så dum at jeg tenkte at hvis jeg først skulle kjøpe meg crocs (grøsninger på ryggen), så fikk jeg i hvert fall kjøpe noen skikkelige. Ikke de grelle hardplast-greiene i neonrosa, som koster 20 kroner og lekker giftig avfall, men ekte vare. Merkecrocs.
Tror jeg betalte nesten 250 kroner. For crocs! Kunne gladelig betalt mer for at noen klødde meg på nøttene med en rusten ostehøvel, men okei. Kjøpt er kjøpt.
Vi kom tilbake til hytta, jeg glemte hele greia en stund, men så ringte det fra utedassen. Ok crocs, få se hva dere duger til. Jeg skled de på meg, tok et par skritt oooog ble forelsket.
Den myke, deilige følelsen fra den myke sålen, den smarte lille stroppen til å feste bakpå hælen, den uslåelige luftingen fra de smarte hullene og den sjarmerende knirkelyden – det var kjærlighet ved første blikk. Forbudt kjærlighet, som Romeo og Julie.
Jeg ville ikke like dette grusomme plagget, jeg kunne ikke, jeg måtte ikke!! Men det lot seg ikke stoppe.
Siden har jeg brukt crocs. Ofte. Men aldri ute blant folk og aldri uten en viss indre vemmelse. Og de gangene jeg har lagt ut en croccesnutt på Snapchat, er det selvfølgelig med den største ironiske distanse.
Så da folk plutselig begynte å tagge meg i crocs-humor på facebook, trodde jeg først de lo med meg, men den siste uka har jeg blitt tagget i såpass mye crocs-humor både på instagram, snapchat og facebook, at et horribelt lys har gått opp for meg.
Et lys som er både hullete, stygt og laget av plast.
Folk tror jeg liker crocs, de tror jeg står for det. De tror jeg er en sånn crocsfyr. De ler ikke med meg, de ler av meg.
Da felte jeg mine crocsodilletårer, før det gikk opp for meg.
Alltid på hytta,
og ut med søpla.
På hjemmekontoret,
og i Spania.
På tur med Teo,
og ofte i bilen.
Og hvis jeg skal være ærlig,
iblant også på butikken.
Crocsene er med.
Alltid med en eim av skam, alltid med en bismak.
For stygge til å se dagens lys, men for komfortable til å fornekte.
// Je suis Crocsmannen
NB! Mer om crocs og mye annen moro får du i den dagsferske episoden av Gjesterommet 😄
Finnes på iTunes, Spotify, webspiller, i din podcast-app (søk opp «Gjesterommet») eller spilles av her:
Hvis du er crocsmannen,, så er jeg crocsdama. Jeg har alltid hata de stygge skoene. Aldri skulle jeg investere i noe så grusomt! Så plutselig en dag lånte jeg mamma sine. Og hun er en stilfull dame, som i et svakt øyeblikk kjøpte de for å ha de i kjelleren. For å gjøre en lang historie kort: Jeg stjal(egentlig med lov, for hun kunne ikke vedkjenne seg de) mamma sine irrgrønne crocs for 12(!) år siden og de brukes den dag i dag. De er ikke lenger irrgrønne, de er fryktelig utgåtte og uten mønster under, og dermed er de livsfarlige på både vått og glatt føre!
Jeg går ikke i de på jobb. Et sted må grensen gå. På jobb her jeg adidasslippers. Har høynet standarden der ett hakk. Men i hjemmet, og i nabolaget er jeg rundt med crocsene mine. I all slags vær. Hvis barna er med, må jeg jo kle på meg skikkelig. Så da blir det ordentlige vintersko. Men skal jeg bare ut en liiiiten tur, da vet du hva jeg velger! Crocs forever❤️
Hahahaha!! 😂
Liker at du også må bruke dem i smug iblant, og bytte så fort barna er med. Jeg tar ofte på meg crocs når jeg skal gå kveldstur med Teo, men snur i døra og tar på meg skikkelige sko, bare sånn i tilfelle jeg skulle møte en nabo 😅🙈
Jeg kjøpte mine første Crocs i London, i 2006. En god stund før det ble in i Norge. Betalte 750 kroner for mine. Da jeg kom hjem kjøpte jeg til junior, den gang 6 år. Betalte 500 for dem.
Hvor mange par jeg har kjøpt etter det aner jeg ikke, men jeg har alltid minst to par stående hjemme.
Ja, de er verdens styggeste. Men også blant verdens beste å gå med. 🤩
Haha! Crocsdama faktisk 😆
Synes det er drøyt å skrive “før det ble IN i Norge”, men skjønner hva du mener. Crocs har spredd seg som Pepsi Max, og nytes snart blant alle som har gjort den fatale tabben å gi tøflene et prøvetråkk. For når man først har prøvd dem, er man hekta 😆