”Hvis du bare kunne redde én av oss ut av et brennende hus, hvem ville du velge, meg eller lillebror?

Sitatet er hentet fra en sak jeg leste på klikk.no for noen dager siden (”Hvem er du mest glad i, mamma?”), men kunne like gjerne vært et utdrag fra et hvilket som helst typisk barndomshjem.

For alle barn går vel gjennom den fasen der de stiller spørsmål som dette. Jeg vet at jeg gjorde det, og barna mine er der nå.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Hver dag.

– ”Pappaaaa..? Hvem liker du best av oss to?”

Som er en utrolig rar ting å spørre om. I hvert fall rett foran det andre barnet. Spesielt ille er det selvfølgelig når de spør om hvem man ville reddet ut av et brennende hus o.l.

Asså, håper de å høre at jeg ville reddet dem, men ofret den andre? Hva slags sadistiske, små kryp er det vi snakker om her?! 😆

Det handler selvfølgelig bare om bekreftelse og kjærlighet, slik barnepsykolog Margrethe Brun Hansen forklarer i den samme saken.

Hun sier også noe annet som jeg tenker at alle småbarnsforeldre har godt av å få en påminner om:

– ”Man skal ikke ta det de sier så bokstavelig, for det er ingen barn som ønsker at søsknene deres skal bli etterlatt i flammene. Men vi skal være klar over at det som betyr aller mest i et barns liv, er mamma og pappa.”

Og det synes jeg er så fint sagt, for med venner og skole og fotball og tv og leker, er det lett å glemme at mamma og pappa tross alt betyr aller mest i deres liv. De vil bare bli anerkjent, sett og elsket. Det handler ikke om å skubbe bror eller søster over kanten, men oppmerksomhet og kjærlighet.

Når det er sagt…

Barn er ikke fullt så opptatt av samme diskresjon som oss voksne.

Det sies jo at av barn og fulle folk får man høre sannheten, og det er ikke tull. For barn har like lite filter som en russebuss full av partysvensker, og feiler helt på å gi samme høflighet tilbake som vi gir til dem.

Som en test, ga jeg et av spørsmålene fra nevnte artikkel til en av ungene i går. Det er selvfølgelig pedagogisk forkastelig å spørre barn om noe sånt, men i forskningsøyemed kunne jeg ikke la være:

– ”Hvis du kunne redde én av oss ut av et brennende hus, hvem ville du valgt – mamma eller meg?”

Selv ville jeg selvfølgelig kjørt det politiske standardsvaret som går noe sånt som: ”Jeg er akkurat like glad i begge og kan selvfølgelig ikke velge bare én av dere”, men barn og fulle folk bryr seg ikke med sånt. Går ikke runder rundt grøten, men kutter rett gjennom vellinga.

Så helt rolig, uten å blunke og uten så mye som et hint av tvil, fikk jeg svaret servert på et iskaldt sølvfat:

– ”Jeg ville reddet mamma”

/ Gjett hvem som akkurat fikk halvert arven sin? 😆

P.S. For flere tips til hvordan man kan takle slike spørsmål og hva det egentlig betyr, les artikkelen som inspirerte dette innlegget her: ”Hvem er du mest glad i, mamma?”