Jeg sitter i bilen, svetten siler allerede før jeg drar. Så mye å rekke! Jeg skal ditt, jeg skal datt og har jeg egentlig husket å skrive ned alt på lista?
Okei, så jeg må innom regnskapsfører med bilag, jeg må hente rovviltkort hos en fyr, jeg må en rask tur innom butikken for å kjøpe meg en ørliten PepsiMæx jeg kan drikke på veien når ingen ser meg (#kosebrus), jeg må kaste glass & metall, jeg må pante flasker, jeg må på Grinda (gjenbruksstasjonen) med en henger full av hageavfall, også må jeg innom Jysk for å kjøpe stoler til man-cave’en. Greit. Notert. Det blir en del stopp, men suser jeg nå, så rekker jeg det før henting på SFO.
– ”Go go, Pete!” tenkte jeg å suste av sted.
Gjenvinningsstasjonen ligger lengst unna og er viktigst i dag, så dit reiser jeg sist. Alt det andre tar jeg på veien og så kan jeg suse rett hjem etterpå. God plan, helt perfekt.
Men allerede på vei ut oppkjørselen fikk jeg en snikende mistanke. Er det ikke noe jeg mangler..? Jeg sjekker lista, har husket å skrive opp alt. Papirene til regnskapsfører ligger i passasjersetet, pant og metall skrangler i bagasjerommet, alt ser ut til å være greit. Ingen tid å miste, vi kjører på!
Først et stopp innom regnskapsfører, ingen tid å miste, bruker bare brevsprekken, så sparer vi tid på small talk. Smart, men kjedelig. Sånn får det bli når pappa har dårlig tid.
Så slår det meg at hvis jeg kjører til butikken nærmest Grinda, så tar jeg glass&metall, pante og en liten PepsiMæx der, så slår jeg 3 fluer i en smekk. Smart! Ikke stoppe på første og beste butikk, gjøre unna mye av den kjedelige kjøringen først. Flink gutt.
Kobler opp telefonen på anlegget, setter på en pokerpodcast (Ante Up Poker Magazine, min favoritt) og kjører av sted. Godt tempo, god flyt, lite trafikk, dette blir bra.
Likevel.. føles som at noe mangler. Som den scenen i Home Alone 1, der moren til Kevin ikke klarer å riste av seg den snikende mistanken om at noe er galt. Sånn er det. Klarer bare ikke å sette fingeren på det. Ja ja, sikkert ikke noe.
Nå gjelder det å komme seg til butikken, gjøre alle greiene, tømme den stappfulle hengeren, kjøpe stoler og hjem i tide til henting. Kjøyr!
Kommer til butikken et lite kvarter senere. Sjekker klokka, joda, dette burde gå akkurat. Men da må det kastes og pantes raskt!
Parkerer.
Hopper ut.
Glad og fornøyd og… Men i helskotten! Hvor er hengern??
Ååh..
Dét var det ja.
Glemte å koble på den..
Og vips så gikk hele opplegget i dass 😆✌️
/ Stress 1 – Distré pappa 0
