Hipp hipp, snufs snufs og fingeren ut av ledd!

I dag er det nøyaktig 38 år siden legen brølte «Nå kjæm snikker Andersen!», og vips så var oss en evig pappablogger født.

Jeg har alltid elsket bursdager og dagen i dag startet på best mulig vis, med boller, kaffe, gaver og sang på senga.

Men..

Jeg må også innrømme at jeg i går kveld hadde en ørliten runde med mental panikk. For selv om jeg føler meg som en 20-åring i kropp og sinn, så kommer jeg jo ikke unna at det står 38 år på kalenderen.

Det er halvparten av 76 år, det. I 2017 var forventet levealder for norske menn 76,5 år, som betyr at om 2,5 måneder, altså i februar 2020, er jeg nøyaktig halvveis i livet. Det er ganske sinnssykt. Det er like lenge siden jeg gjorde entré på Rikshospitalet, som det er til jeg legger ned napoleonskake-gaffelen og parkerer tøflene for godt.

Sånt kan man jo fort få litt angst av.

På sånne kvelder er det fint å ha en bauta i livet å krype tett inntil. En klok kvinne med varmende ord på lager når dyna føles litt kald. Hun minnet meg på at innen man når en viss alder, pleier de fleste å bli «mett av dage». Det er rart å tenke på nå, men på et eller annet tidspunkt vil man kanskje tenke at det er greit.

Det er litt som å stå sulten på kjøkkenet og lage taco. Du tenker at du skal spise seg hele veien gjennom bordplate og gulvbelegg, men før eller siden blir man jo faktisk mett. Og da orker man ikke tanken på mer taco.

Det slo meg også at hadde jeg vært profesjonell idrettsutøver, hadde det vært på høy tid å pensjonere seg snart, som betyr at jeg offisielt er over i idrettens fyrstekake og pulverkaffe-alder. Men jeg har fortsatt mange yrkesaktive år igjen. Det er da noe.

Med disse litt surrealistiske tankene i hodet, sovnet jeg med et usikkert smil om munnen.

Og da jeg våknet til bursdagssang og barn og hopping i senga og full baluba, var all alderspanikk som dugg for solen. Gaver, bolle, glade barn og kaffe – å fylle år er supert! Alternativet er langt verre.. 😉

Jeg kunne sikkert gått hele dagen i dag og grublet på dette med bursdager og alderdom, men det tok ikke lang tid før livet tok affære. For rett etter frokost, skulle en av arvingene bare prøve å åpne en litt høy skapdør, da fingeren satt fast i håndtaket og ble røsket ut av ledd.

Hylet, panikken, smerten, følelsene og farsinstinktet som fulgte, fikk meg raskt til å innse at mitt liv ikke handler om meg. Det handler om dem. Det vil alltid handle om dem. Være der for å kjøre til legevakten, hente på fest, komme med råd, holde tale i bryllupet, frakte møbler til leilighet og sitte barnevakt for barnebarna.

Alle disse fantastiske tingene venter i årene som kommer. Må bare fylle noen år til først. Og jeg gleder meg allerede 😊

/ Hipp hipp! 🇳🇴

4 kommentarer
    1. Sånn er det! Vi er midt i flyttelasskjøring, henting bryllupstaler og rådgivning, og det er et fint sted å være!

      Hilsen hun som er halvveis til 110 om tre dager 😁

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg