Hei hverdag

Det er rart med det. Før ferien starter er man veldig klar. Så veldig veldig klar! Endelig sommerferie, årets møreste indrefilet – nå skal livet bli fantastisk.

Man gleder seg bare så hemningsløst til alt man skal fylle sommeren med, og det eneste man frykter er at tiden skal fly. La det aldri bli høst, la det være sommer for alltid.

Og i starten er det magisk. Man bader, man iser seg, man koser seg, man spiser vannmelon som en sulten pitbull.

Men så, etter noen uker med ferie, så skjer det noe rart. Noe uventet, nesten noe ufint. Man begynner å savne hverdagen igjen. Bare bittelitt og først med sterk vantro, men likevel.

Det er noe med å glede seg til å dra på stranda og sprade rundt i badeshorts, men etter 3 uker med sand i rumpesprekken, så begynner det å dra seg til. Det er som å ha sjokolade fremme hele tiden. I starten er det fantastisk, men til slutt blir man mett.

HÆ?!

 

Så da jeg først innså at det var blitt august allerede, fikk jeg et stikk av høstangst i magen, men så gikk det brått over. For plutselig en dag ligger man rett ut på stranden som en lat sjøløve og innser at man savner å få ting gjort. For det er noe med rutinene.

Misforstå meg rett: Sommeren er magisk. Den beste tiden av året! Men samtidig, og selv hvor tøft det er å innrømme det, så kan man plutselig begynne å savne å få svart på en mail. Savne å komme til kontoret og brygge den første koppen med kaffe.

Ikke bare det, men barna begynner også å savne sine ting. Venner, barnehage og skole. Her jobber man seg halvt i hjel med å aktivisere dem med den ene sommertingen etter den andre som jordbær på et strå, og de savner tilbake til skolebenken.

Selv om man aldri i verden skulle trodd det, sånn tidlig i juni en gang, så begynner man plutselig å glede seg litt til hverdagen selv. Døgnrytme og leggetider, matpakker og middag. Samme tider, samme greia. Hverdagene. Den kjipe gamle tralten man gruet seg til, har nå blitt sensommeren man ser frem til.

Og ingenting er vel bedre enn det. Å kunne se frem til å vende tilbake til det man flyktet fra. Så hvis jeg nå bare kunne begynt å helhjertet glede meg til vinterhalvåret også, ja da snakker vi 😉

/ Farvel, du fantastiske fellesferie – hello snart hverdag 😊

3 kommentarer
    1. Halvt enig – sjeleglad for at barnehagen åpner og at barna kommer inn i hverdagsrutiner igjen, men som trebarnsmor som ikke har sovet en hel natt på noen år er jeg mer sliten nå enn før ferien og kunne trengt en ferie ekstra for å hente meg inn igjen 😄 Mens barna er i barnehagen 😂

    2. Det jeg synes er så rart,er at man på død og liv skal underholde barna HELE tiden i ferien/fridager. Gud forby at de kjeder seg et halvt sekund…
      Jeg mener man ødelegger barnas egen fantasi og det å lage sitt eget univers ved å måtte finne på noe hele tiden. Jeg husker at jeg hadde mye tid for meg selv når jeg var liten,fordi pappa jobbet i Nordsjøen,og mamma hadde 100% jobb + studier, og jeg hadde også to eldre søsken. Men jeg kan ikke huske at jeg kjedet meg stort! Misforstå meg rett,jeg kjedet meg garantert til tider,men det er ikke de stundene jeg husker. Jeg hadde en enorm fantasi,og greide helt fint å leke alene og var i min helt egne verden.
      Nå er det eneste jeg ser og hører foreldre som stresser livet av seg for at barna skal bli underholdt..merkelig utvikling!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg