Gutta i garasjen

Nyttårsforsettet røyk på første dagen 😅

For planen var klar. Starte det nye året med en løpetur. Og forholdene var perfekte. Knallblå himmel, litt vind og et lunt drag i luften. Isen hadde smeltet bort, asfalten lå tørr og inviterte. Som skapt for en løpetur. Let´s do this!

Men så ble det jo litt sent i går og frokosten ble laaaang. Så spilte vi litt Mario. Så måtte jo Teo ha en tur og vi måtte fikse den duken som ligger over veden og så plutselig var god tid blitt til dårlig tid.

Kl. 15 skulle vi være på brunch hos et vennepar og for én gangs skyld ønsket vi å komme tidsnok. Så da klokken begynte å nærme seg 14, innså jeg at tiden var i ferd med å innhente joggeskoene. På vei ned trappa for å hente løpeskoene, hørte jeg plutselig guttungen rope fra TV-stua.

Okei, jeg rekker å hjelpe ham raskt, men så blir det 6k i godt tempo. Perfekt.

Men da, for aller første gang på snart 7 år, sa han noe jeg aldri hadde trodd jeg skulle høre ham si:

– ”Har vi planker og spiker? Jeg vil så gjerne hamre litt og lage noe”.

Og da står man plutselig midt i et veikryss. Akkurat der mann møter pappa. På den ene siden er man halvveis ut døra for å innfri nyttårsforsetter og egentid. På den andre siden har vi pappa. Han som gladelig parkerer joggeskoene for å bli med ut i garasjen og snekre. Og jeg hadde ikke tid til begge.

Så da sa jeg bare:

– ”Sorry kis, men kanskje en annen gang” og løp meg en tur. Digg!

Neida, selvfølgelig gjorde jeg ikke det. For hva i all verden skal man med nyttårsforsetter hvis de får deg til å prioritere deg selv fremfor barna?

Så da parkerte vi løpeskoene og fant frem hammer, planker og spiker.

Jeg ante ikke hva han hadde sett for seg, men han hadde tydeligvis en plan. Så fort vi kom ut i garasjen begynte han å hamre i vei på noe som liknet et menneske. Eller en robot. Trolig sistnevnte.

I garasjen fant jeg dessuten en stor finérplate jeg kjøpte for flere måneder siden, som jeg skulle bruke til å lage ny bunn til en skuff i en kommode. Men det ble det jo aldri noe av. Frem til nå..

For takket være min unge snekkerlærling, hadde jeg nå plutselig en times tid å brenne av.

Stikksag, målebånd og 5 minutter senere:

Så da gikk ett nyttårsforsett i vasken, mens to andre gikk i oppfyllelse: Være mer handy og mer tilstede for barna 😊

/ 2019, jeg tror du blir bra! 👍

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg