Det er så ofte jeg glemmer det. Går liksom rundt i hverdagens hverdagslige tåke og lar livet skure, men så plutselig slår det meg. Gjør meg helt svimmel. Kanskje når jeg hører en fin sang eller når jeg ser deg se på meg.

Du har satset på meg.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Du kunne blitt sammen med hvem som helst i verden, men du valgte meg. Eller ikke du egentlig, men hjertet ditt. Valgte meg.

Det er så lett å ta for gitt når alt er bra, men det er jo absolutt alt annet enn noe man skal ta for gitt. Kanskje lever man bare én gang og du har bestemt deg for at du ønsker å dele all din tid med meg. Resten av livet. Det er ganske stort.

Og jeg vet ikke, men jeg føler vel et ansvar. For deg, for oss, for hjertet ditt. Hjertet som valgte meg.

Og det er sånt jeg kan få utrolig dårlig samvittighet for de dagene jeg oppfører meg som en grinete dust. Når jeg klager over ubetydelige småting og lar hverdagens stress vippe meg av pinnen.

Når man plutselig surner til hele stemningen på grunn av noe helt ubetydelig. Som hvis du spør meg for tredje gang om jeg har tenkt til å henge opp den lampa som jeg lovte å gjøre for en stund siden.

Du kunne utmerket godt ha gjort det selv, men du vet at når jeg har lovet at jeg skal gjøre det, så blir jeg bare grinete hvis du gjør det. Men så gjør jeg det ikke, bare utsetter og utsetter og blir sur hvis du poengterer det. Fordi jeg vet at du har rett.

Så kan jeg plutselig sitte i bilen senere på dagen og tenke: Hva i helvete er det jeg driver med? Lage dårlig stemning for noe totalt ubetydelig? Er du ikke bedre enn det? Fortjener hun ikke bedre enn det? Heng opp den bedritne lampa, din gjøk. Hun har satset på deg!

Men det er litt bra å være litt dårlig også, for det holder meg skjerpet. Drar meg tilbake, får meg til å innse hvor bra vi har det og alt som er verdt å kjempe for. Og at det er sånt man ikke tar for gitt.

For jeg føler ikke bare bunnløs kjærlighet, men også et ansvar.

For oss

For deg

For hjertet ditt.

/ ❤️