Det er dette jeg har gledet meg til

Deg og meg på løkka, en varm lørdag formiddag.

Saft i sekken, ball på gresset.

Finte, skyte, løpe, le og kose oss.

Men også litt alvor. Lokaloppgjør for to.

Oksen mot kalven, nå skal det avgjøres.
Slenge med leppa om hvem som er best. 1-0, 2-1, 4-2, 9-7.
Pappa taper så vidt hver gang.
Rart det der.

Det er ting som dette jeg har gledet meg så veldig til. Tiden etter babytiden. En fin tid det også altså, men babytiden var liksom aldri min styrke. Fint og flott og mye kos, men jeg liker småbarnslivet bedre. Mer lek, mindre arbeid. Mer kos, mindre mas.

Utfordre til duell på banen, se på film i sofakroken, lese på senga og en stor kos god natt. Alle tingene som fyller kroppen med glede og savn når de sovner.

Ting som får deg til å grue deg litt til de blir større, eldre og flytter ut. Det er heldigvis lenge til, for inntil videre må pappa fortsatt tape på banen. Men mindre og mindre med vilje.

3 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg