Da jeg gikk morgentur med Teo i dag, så jeg noe rart. Midt på veien lå en iskaffe. Fordømte ungdommer, tenkte jeg. Kaster fra seg søppel midt i gata. Makan!

Så gikk vi vår lille runde og på tilbakeveien plukket jeg opp søpla. Får vel gjøre naboplikten, det er jo mitt nabolag, tross alt.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Til min store overraskelse var iskaffen full! Den hadde ikke blitt åpnet, nytt og forkastet, men snarere mistet. Boksen var ganske forslått der den lå, og det var da det slo meg.

Denne iskaffen har en trøtt nabo satt på taket av bilen på vei til jobb, rast av sted og helt glemt den lille kartongen som klamret seg fast i motvind.

Hvor lenge den har ligget der, vet jeg ikke, men før eller siden hadde den måttet gi tapt for naturkreftene og blitt slengt av taket i en sving. Så rullet den bortover asfalten og ble liggende igjen som gårsdagens avis.

Som også betyr at et eller annet sted i landet har det i dag sittet en trøtt og kaffetørst nabo på jobb og tenkt: Farken. For en idiot jeg er.

Og som et utpreget surrehue selv, kan jeg bare tenke meg hvor oppgitt og fortvilt denne distré og trøtte personen må være over egen klønethet.

Men fortvil ikke, kjære nabo, jeg vet hvordan du har det.

Jeg stakk derfor oppom nærbutikken og kjøpte en kliss ny kaffe til deg og satte ut på stedet den falt av bilen, slik at du kanskje og forhåpentligvis kjører forbi der senere i dag, finner kaffen med lappen på, blir litt glad og får en langt bedre start på morgendagen 😊

/ 😉👍