Tilsnuske Kardemommeby? Aldri!

Jeg skal ærlig innrømme at jeg kan like lite om svensk teater som jeg kan om peruansk lettøl, så da den for meg meget ukjente svenske teaterinstruktøren Sofia Jupither tidligere denne uken langet ut noen saftige sleivspark mot den norske kronjuvelen Kardemommeby, kom det som lyn fra klar himmel for mitt vedkommende. Men å komme med så krasse uttalelser om noe som vi nordmenn holder så dyrt og hellig, uten å få litt smekk på pungen? Gløym da! Challenge accepted.

Så hva kan være problemet med Kardemommeby da, verdens triveligste lille samfunn? Har Thorbjørn Egner virkelig en skjult agenda som har gått oss nordmenn hus forbi? Frøken Jupither mener blant annet at det folkekjære mantraet “du skal ikke plage andre, du skal være grei og snill og for øvrig kan man gjøre hva man vil” er skremmende likt høyreekstrem retorikk… Min umiddelbare kommentar til det: Hæ? Virkelig? Har vi kommet dit som rase at vi tolker det aller, aller verste ut av hver lille ting? Jeg har hørt om folk som ser jomfru Maria i en overstekt blåbærmuffin eller har funnet Jesus rekende rundt i kaffegruten, men dette blir bare latterlig. Alt jeg ser i Kardemommeby er smilende esler, harmoni og folk med artige hatter. At tante Sofie har kronisk PMS nevnes pussig nok ikke med ett ord.

Men det er jo det samme i mange andre tilfeller også, slik som at Disney visstnok gjemmer en drøss med seksuelle referanser i tegnefilmene sine. Og de er såpass sleipe at de gjemmer det så dypt og subliminalt at ingen, noensinne, noe sted har lagt merke til det heller. Men det er der! Hvis du pauser Løvenes Konge på akkurat riktig tidspunkt, skal det visstnok stå “SEX” i skyene. Det spekuleres også i om det muligens står “SFX” (special effects) og at dette er et stunt gjort av animatørene som et lite easter egg. Uansett, konklusjonen må bli det som Bjørn Eidsvåg så elskverdig sa en gang han var gjest i Radioresepsjonen: Ta det litt kuli. Han snakket da om folks religiøse overbevisning og at hva enn man måtte tro på, så kan man være tjent med å ta det litt piano i sin jakt på å overbevise andre om at sin tro er den rette. Den O store rockepresten snakket riktignok om religion, men jeg tror kanskje det samme kan gjelde for overanalyserende, konspiratoriske kunstnere med kaffe latté, firemeters-skjerf og et markeringsbehov. Ta det litt kuli.

Joda, jeg kan helt sikkert gi frøken Jupither litt rett i noen av sine spekulative poeng, men for pokker, det kan man gjøre med absolutt alt. Hvis du tar deg god nok tid, kan du skrape sammen konspirasjonsteorier om absolutt alt og det er samme historien gang på gang. En rekke tilfeldigheter smelt sammen til å male et helhetlig bilde som tilsynelatende portretter sannheten. Den falske månelanding, Illuminatikoder i dollarseddelen, krypterte detaljer om 11.september i Microsoft Word, den merkelige robotkuppelen på ryggen til George W. Bush etc. Jeg kunne sikkert klart å komme opp med noe like spekulativt på stående fot, så la oss gjøre nettopp det. Vi går tilbake over landegrensen og tar et vilkårlig eksempel fra vårt vakre naboland Sverige…

Emil i Lønneberget – den brutale sannheten

Denne Emil, hva bedriver han egentlig tiden med? Heller kokende varm suppe på familiemedlemmer, skjenker gårdsdyr, sitter inne i en ombygd utedass og perfeksjonerer sine våpenferdigheter, fanger folk i ulvegraver, driver pengeinnkreving, henger sin egen søster og den slags? Åå, så han er ikke en mønsterelev med toppkarakterer i O-fag, men en hyperaktiv, respektløs demon? Jaha ja, fin type det. Helt vanlig oppførsel der altså.

Og hva skjer med denne Alfred egentlig? Er det noen andre enn meg som finner den typen bare en ørliten anelse suspekt? Jeg mener, stakkars Lina er jo så verpesjuk at det klør i eggstokkene og hun byr seg til stadighet frem på meget udiskret vis, men det eneste det godt voksne mannfolket Alfred vil er å dra og nakenbade med en lyslugget liten gårdsgutt? Du och jag Alfred. Du och jag Emil. Det kompliserte forholdet de to gutta imellom, får Romeo og Julie til å virke som en tur i parken.

Og så var det Anton da, Emils far. Aner jeg et hint av nazisme hos den staute tyrannen? Ikke bare har han avlet frem en liten armé av lysluggede soldater, hvorav en av dem er over middels interessert i våpen, men når Anton hisser seg opp… minner han ikke da veldig om en viss forfordelt østerriker som var veldig glad i å bruke utestemmen på 30-40-tallet?

Og det var bare et raskt eksempel, ikke engang få meg til å begynne å se nærmere på den rødhårede amazonfeministen Pippi, hvis far tilfeldigvis er en helt vanlig sjørøver, eller hva med den særdeles ufine Karlsson på taket; en tykkfallen mann i sin beste alder som flyr rundt fra tak til tak for å se inn gjennom vinduer på små barn?

Jeg kunne selvfølgelig dratt dette lenger, mye lenger, men la oss heller gå for en litt smaklig sammensnøring av det hele. Jeg har vokst opp med Thorbjørn Egner, men har ingen tiltrekning til det høyreekstreme miljøet tross min kjærlighet for Kardemommeby. Dersom Egners intensjon var å snikekstremifisere landet, ser det altså ut til at han har feilet. Kan det være at dette bare er vaskekte vissvass fra en svensk teaterinstruktør som har altfor mye tid mellom hendene? Jeg heller mot at frøkten Jupither tok et kveldskurs i PR- og overtalelsesteori, og følte for å riste litt i buret. Men neste gang du føler smaken av sjøsprøyt Sofia, kan du ikke heller bare lukke munnen, tenke deg om to ganger og høre på Bjørn?

 

/ ta det litt kuli.

P.S. Stooor takk til Grete Swahn for den fantastiske tegningen! 🙂 Mer av hennes kunstverk finner du også på http://www.gallerionline.no/

(og som alltid: Lik hvis du liker og sjekk ut Pappahjerte på facebook)

2 kommentarer
    1. Godt sagt! Og for ikke å glemme Ronja Røverdatter som lever sitt liv blandt forfyllede røvere og hvis mor godtar at hun rømmer til skogs med en gutt uten å mokke!

    2. Haha! 😀 Ja der kan du se! Ronja Røverdatter er vel i sann en slags konsekvens av datidens rusmidler, for hvordan ellers kommer man opp med ideen til de grusomme Villvetrene og de stakkars våffådådå-gnomene? 🙂

      Biiiiirk! Ah, gode minner tross alt.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg