Jeg husker så utrolig godt den første gangen vi møttes. Det var så ekstremt viktig at du kom til å like meg!
For Christina hadde snakket så utrolig mye om deg, og som du vet, var jeg jo ustyrtelig forelsket i henne. Men jeg visste fra første stund at jeg måtte ha deg på min side, ellers var løpet kjørt. Jeg er ikke dummere enn at jeg raskt innså hvor mye du betyr for henne og jeg skjønte at vi måtte bli kompiser. Raskt. For hun er jo en sånn som er tilbøyelig til å tro litt på tegn, energier, skjebne og sånt, og jeg visste at hvis du ville like meg så var det et godt tegn. Et veldig godt tegn.
Derfor var det nesten som å gå inn et eksamenslokale den første gangen jeg kom inn døra og så deg ligge på sofaen. Du snudde deg rundt, så meg og hoppet ned. Du kjente meg ikke igjen og ble umiddelbart skeptisk. Du satt opp farten og jeg skjønte at et høytlytt boff var på vei, og det var det siste jeg trengte.
Men jeg har hatt hund hele livet, jeg har et par ess i ermet. Så jeg satt meg ned og åpnet meg opp for deg. Du snuste og analyserte, vurderte og kritiserte. Jeg koste og klappet. Bak øret, på skinka, på halsen. Holdt meg unna nesa og gikk for alle favorittplassene. Koset, klappet og pratet mens du gikk gjennom sjekklisten. Og så, like brått som det startet, var det over. Du hoppet lystig tilbake og jeg visste at jeg var godkjent.
Og tro ikke at jeg ikke gjorde et stort poeng ut av det for Christina. For det var det, og det gjorde jeg. Og hun skjønte det. Den nye mannen i hennes liv var akseptert av den gamle. Tatt inn i varmen som en av deres egne og ønsket velkommen i familien. Og jeg så det på henne. Akkurat der og da tror jeg dommen var klar. Jeg hadde bestått det siste hinderet, jeg var endelig godkjent. Fra nå kunne det bli oss to for resten av livet, så lenge det var greit for deg.
Og bare så du vet det: Dette var lenge før jeg i det hele tatt nærmet meg svigers 😉
Godt å ha deg tilbake i toppform, kompis. Vi har savnet deg 🙂
/ Voff!
Les også: “Min hårete bestevenn”
* Sjekk ut Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *
Godt at Theo er tilbake i god form.
Like vondt når kjæledyr er dårlig som når barna er sjuke.
Hva skjedde med Theo egentlig??
Det var en alvorlig mage- og tarminfeksjon med ukjent årsak. Venter fortsatt på noen svar, men mistenker at det var pga smertestillende han tok etter en prolaps i ryggen. I starten fryktet de at han hadde fått i seg rottegift, men han har respondert bra på behandling og logrer nå som aldri før 😀
Åååå, endelig ett innlegg om hunden! Skrev ett ønske om det her forrige dagen, så nå ble jeg glad. Kjekt å lese om “storebroren”. Har enn sånn hund hjemme hos mine foreldre, savner han hver dag. Fantastisk hunderase. Sikkert rart at ei jente på 22 sitter her og ønsker hundeinnlegg en lørdagskveld men.. Worth it!
Haha, bare hyggelig å kunne stå til tjeneste 😉 Passet jo godt nå som Teo virkelig fortjente litt ekstra oppmerksomhet 🙂
/pote5
Åh så bra at han er tilbake, og i god form! 🙂
Hihi, ja han er seriøst god som ny! 🙂
Hei, Pappahjerte! Da mannen min fant ut at dere også har en skjønn cavalier, har vi begge to tittet innom bloggen for å se hvordan det har gått med ham. Veldig godt å høre at han er tilbake i formen sin. Vi har to – en ruby og en blenheim (som deres) og det er godt å se hvor godt det lar seg kombinere med barn og hund 🙂 Ha en flott dag i finværet!
Åh så bra at det gikk bra med han 😀