To stoler trekkes tilbake og beina skraper mot gulvet. Det gnisser stygt i øret.
Vi setter oss ned. Han ser på meg med et fast blikk, som om han ikke har noe å skjule.
Men jeg lar meg ikke lure.
– “Spiller du poker” spør jeg. Litt for å bryte isen, litt for å ham til å prate.
– “Tja.. litt?” svarer han.
– “Fint”
Jeg tar opp en kortstokk og begynner å stokke. Prøver å få ham nysgjerrig og usikker på hvor jeg vil med dette.
– “Vet du hvordan du vet at motstanderen din bløffer?”
– “Nei?” svarer han usikkert og blunker.
– “Du lærer deg å lese ham. Noen spiller overdrevent selvsikre, mens andre begynner å prate unormalt mye eller snurper seg sammen som et piggsvin. Så du studerer motstanderen din og hans/hennes tendenser. Hvor mye pleier han å raise pre-flop, hva slags kort spiller han ute av posisjon, er han passiv, aggressiv, også videre. Etter hvert vil klare klare å få en god indikasjon på hva han eller hun har på hånden når dere endelig sitter ansikt til ansikt og vedkommende prøver å stjele pengene dine med bare dopapir på hånda.”
*fnis*
– “Du sa dopapir”
– “Å jasså, så du synes det var morsomt? Poenget er: Jeg har studert deg. Jeg kjenner alle dine vaner og uvaner, jeg kjenner deg bedre enn du kjenner deg selv. Jeg vet at du har noe å fortelle.
– “Fortelle?”
Den påtatte fornærmelsen i stemmen og måten han vrir seg ukomfortabelt i stolen, viser at jeg er på rett spor.
– “Spar det til juryen, kameraten din har allerede fortalt oss alt. La oss bare gå rett på sak: Hvor var du i dag mellom klokken null åtte null null og femten tredve?”
– “Ehm.. på skolen og SFO?”
– “Ja, og hva skjedde der?”
– “Ehm.. ingenting?”
– “Det skjedde overhodet ingenting i løpet av syv og en halv time?”
– “Nei”
– “Jeg kan kjøre fra Oslo til Trondheim og fortsatt ha god tid til kjøttkaker og en tissepause, og du prøver å fortelle meg at heeeele den tiden har du opplevd ingenting?”
– “Ehm.. jeg tror det?”
– “Ikke én eneste ting som er verdt å fortelle om?”
– “Vet ikke. Husker ikke”
…
Og sånn er det hver eneste dag.
Uansett hvilken innfallsvinkel jeg går for.
Jeg kan være så supertrivelig jeg bare vil eller kjøre på med et godt gammeldags politiavhør – svaret blir det samme.
Hva har du gjort? Hva har du lært? Hvem har du lekt med?
Samme svar. Hver eneste dag.
Vet ikke. Husker ikke. Ingenting.
Men så lenge han ikke klager eller ser ut til å skjule noe viktig, så er det vel et godt tegn. Det har vel bare blitt så dagligdags alt sammen, at han tenker at det ikke er noe å prate om.
Fotball, pokemon, venner, skole – det er jo bare livet hans på en måte.
Lite vet han at jeg kunne sittet i timesvis og hørt om alt han har opplevd i løpet av en dag, og ikke kjedet meg et sekund. Men jeg får vel bare sitte på gjerdet og vente.
En vakker dag skal jeg nok klare å finne ut av hva du gjør i løpet av en dag på skolen, men ikke i dag. Heller.
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com
Slik at det her også når eldste begynnte i 1 klasse. Satt overforjækla spent og venta på å få høre om dagen hans! Må jo ha vært kjempespennende for en liten en å starte på skolen? “Hva gjorde dere på skolen i dag?” Samme svaret hver dag..”Ingenting” Var jo nesten som man starta å tro at de faktisk ikke gjorde en pøkk på skolen jo.. Men, så spurte jeg heller; Hvem har du lekt med i dag? Har du tøysa mye på skolen? Ble du mett av matpakka? Hva synes du om at det haglet i dag, fikk dere se det i friminuttet?
Da kommer et enkelt svar på spørsmålet,og en kjempelang historie om alt mulig etterpå som gir meg svar på at kidden har det enormt bra på skolen, så da er det greit da😊
Når minste starta i 1 klasse i år derimot…..hun suger til seg alt av inntrykk,og snakker på utpust og innpust,og hun kan fortelle hva kameraten ved siden av seg hadde på matpakka…nesten så hun kan fortelle om storebrorens skoledag også😉
Anbefaler å lese denne artikkelen fra Aftenposten 😀 Du er nok ikke alene om å ha litt problemer med å få gode svar 😛
https://www.aftenposten.no/familieogoppvekst/Slik-far-du-barnet-til-a-fortelle-om-dagen-sin-380b.html
Heller spørre om han har leka med en spesifikk i friminuttet, eller hvis han har en ukeplan, så se spesifikt på hvilke fag eller tema de holder på med. Dette hjelper barna å huske på hva de har gjort. Er vanskelig for de å huske hva som har skjedd med ett så åpent spørsmål 😉 myyye enklere for de å fortelle om noe mer innsnevret og mer målrettet spørsmål 😉 ser foreldre som henter i barnehagen sliter med det samme der ;p
Veldig gjennkjenlig det her:-) Her hjelper det å spørre mindre, og heller fortelle litt om sin egen dag. Evt kikke på timeplanen, og hvis de f. eks har hatt gym spørre om de spilte innefotball, turnte etc. Spm som hva var det morsomste, rareste som skjedde i norsktimen idag.
Her er et tips til:
Hva har du lekt i dag? Hvem lekte du med? Har dere en sang dere synger ofte? Hvilken bok har dere lest i dag?
Sjekk podens ukeplan (hvis de har en) og spør konkret om noe der…
“Ingenting” betyr bare at spørsmålet ditt favner så mange svar at han ikke helt hvor han skal begynne 🙂
Med hilsen fra Bodil ( som har verdens beste jobb på skole of SFO )
hva har du gjort på skolen i dag?
-husker ikke… Ingenting…
Hva spiste du til frokost i dag?
-to brødskiver med nugatti og drakk biola.
Men hva du gjorde for max 2 timer siden.. Det husker du ikke?! 😂 😂
Venter enda, 6.klasse nå 😅🙄
Hva var det beste som skjedde i dag? Hvilken bokstav snakket dere om? Var det noe som skjedde i dag som var dumt? Har du vært i klatreparken? Fått noen nye blåmerker?
Dette er de spørsmålene jeg må stille for å få svar, de små er visstnok ikke kapable til å skille mellom skole og sfo, og kanskje er alt de gjør hver dag liksom litt rutine? Når gubben spør meg hvordan jeg har hatt det på jobb er det jo også litt slik -“joda, i dag er det jo tirsdag, så da var det salat til lunsj, og i morgen er det ostesmørbrød, også har vi jo gjort det samme som i forrige uke og uka før…” Det svarer jo egentlig ikke på spørsmålet hans heller 😂
Jeg kommer i grunnen lengst med å legge ut med egne påstander: “jeg er sikker på du tryna fra huska i dag”, “tenker dere fikk kjøttkaker til lunsj”, “Var vel ikke noe gøy å tegne i dag”. DA kommer det. Spesielt hvis jeg har bomma. Og det gjør jeg jo som regel…. med vilje.
Forskning anbefaler åpne spørsmål i motsetning til lukkede spørsmål med få svaralternativer. Prøv heller: kan du fortelle om dagen din?
Her har de heller ikke fortellertrang. Men det løsna siste året i bhg, da begynte jeg å spørre: «Hva hadde Marit (ped.leder på avd.) svart hvis jeg hadde spurt henne hva du har gjort i barnehagen i dag?»
Har nettopp begynt som lærer i første klasse selv, og får mange spente foreldre innom for henting og levering som lurer på om vi faktisk gjør noe som helst på skolen, haha! Ser at du har fått MANGE gode forslag som kan løsne fortellertrangen til poden, men det flere av foreldrene hos meg opplever har funket er å fortelle om sin egen dag, og deretter rette et slags oppfølgingsspørsmål mot barna.
Det er jo så viktig det å hente igjen det de har lært på skolen, så du får smøre deg med tålmodighet og håpe at det snart løsner!
Håper du starter en slags adventskalender her – hvor du åpner ei luke (prøver ett av tipsene du får her) hver dag, og ser om det skjuler seg en fortelling eller et “ingenting” bak, haha!