Sjelden skatt på søppeldynga

Så har det altså skjedd. Jeg har blitt en sånn som tar med ting hjem fra dynga. Men hvordan kan jeg motstå når jeg finner noe så sjeldent og rart som dette?!

Men først, en forhistorie…

Da jeg vokste opp på Kolbotn, lå Sætre kjeksfabrikk like i nærheten. Langt nok unna til at jeg sjeldent så den, men nærme nok til at jeg iblant kunne kjenne den fortryllende duften når kjeksproduksjonen satte i gang for fullt.

Og det var ikke bare et hint av lukt, nei plutselig var liksom hele min verden penslet med vanilje. Så stoppet man opp, tok et magedrag, fikk vann i munnen og lekte videre. Gode minner.

Samtidig har jeg alltid latt meg fascinere av gamle ting og andres eiendeler. Litt som en handlelapp. Det er fascinerende å se hva noen har skrevet ned på lappen, for så å tenke på hva de skal med alt de har kjøpt. Enda bedre er det med gamle hobbysaker fra svunne tider.

I tillegg har jeg nylig oppdaget at jeg har et hint av skrotnisse i meg. Jeg har jo sett at dette har blitt en utbredt skavank blant flere i min familie, og nå har det også skjedd meg. Dette at man finner skatter i andres skrot, tar med rare steiner hjem fra stranden, den type ting. Typisk skrotnisse-oppførsel.

Jeg prøver å motarbeide denne skrotnisse-oppførselen, men sett disse tre elementene sammen (skrotnisse, kjeksfabrikk og eiendeler), så vil du forstå hvordan jeg var helt sjanseløs da jeg var på gjenvinningsstasjonen i går og oppdaget denne:

En gammel metallboks fra Sætre kjeks!

Det står “Sætre Kjeksfabrikk AS, Oslo” på den og litt rask research viser at kjeksfabrikken lå i Oslo i årene 1907-1967, så boksen antas å være fra denne perioden. Men nå sto den altså her i Larvik. Enslig og forlatt i avdelingen for farlig avfall.

Derfor var jeg selvfølgelig 100% over-middels nysgjerrig på hva som var inni.

Men jeg kunne liksom ikke stå helt åpenlyst og pirke i andres eiendeler heller…

Derfor hentet jeg et tomt malingsspann og en bærepose fra bilen. Satt fra meg spannet på benken, men sørget for at kjeksboksen fant veien ned i bæreposen før jeg gikk ut igjen. Godt kamuflert bak en falmet Rema 1000-logo, bar jeg skatten spent tilbake til bilen.

Der spratt jeg den opp, og jeg ble ikke skuffet!

For dette har vært noens hobbyskrin en gang i tiden. Et konglemalende hobbyskrin. I boksen fant jeg en haug med malte og umalte kongler, pensler, remedier, samt farger og lakk i gull, sølv og kobber.

Og piperensere. Fantastisk flotte piperensere med innpakning som vitner om at de må være kjøpt for mange herrans år siden.


 

Og det er bare så utrolig fascinerende å vite at dette har vært noens hjerte. Boksen de åpnet når de trengte sjelefred og alenetid. Tid til å senke skuldrene og male kongler.

Så jeg tok den.

Leverte inn det potensielt farlige innholdet, men tok vare på den fantastisk fine boksen. Den tenker jeg vil passe fint inn i vårt nygamle hus og jeg gleder meg til å gi den nytt liv.

Jeg tenker også som så at den personen, opptatt av konglemaling som han eller hun var, kanskje var litt av skrotnisse selv.

Og jeg vet ikke, en del av meg føler vel bare at dens tidligere eier ville satt pris på at hobbyboksen får et nytt liv i et nytt hjem, fremfor å ende sine dager på dynga.

Så tusen takk skal du ha.

Og vær så god.

Fra én skrotnisse til en annen 🙂


 

/ Og husk: På Mesna pipefabrikk i Lillehammer finner De sikkert pipen for dem 😉

    1. Beklager, avfallsbehandlingssentral eller miljøomplasseringssenter x-)
      Synes fortsatt Dynga har så mye kraft i seg. Spesielt når jeg tenker på den stakkars boksen som var på vei mot en ublid fremtid på Dynga. Da har jeg litt mindre dårlig samvittighet for å stjele den 😉

    2. Skrotnisse, eller tingleter(som Pippi sier)
      😉 Gamle ting har en sjel, som ikkje nye ting har, det kommer vel med historiene dei holder på og folkene som har styrt med dei….
      «Noens skrot er andres skatt»! 😊
      Kansje det blir til ei skattekiste for dine småtroll etter hvert. 😉

    3. Mulig kjeksboksen er gammel, men det var også mulig å få kjøpt den en bitteliten periode på 90-tallet 😊

    4. Var det? Det visste jeg ikke. Men denne må ha vært ekte gammel, for alt innholdet var fra gamle bedrifter i Oslo og Larvik med seks-sifrede telefonnummer og logo som tilsier minst 50-60-tallet. Ser ut til at pipefabrikken i Lillehammer ble nedlagt i 1979, så alt i alt tror jeg det er en gammel boks som har vært i bruk som hobbyboks lenge lenge 🙂

    5. Altså……har sagt det før, sier det igjen….ERIKSHJELPEN. Du bare MÅ dra dit. Oppe fra kl 11 lørdag, 12 på onsdag. Et eldorado for sånne som oss🤩

    6. Herregud, det har jeg helt glemt! Selvfølgelig må jeg komme meg dit! Takk igjen for tips 🙂 Gleder meg allerede, men tror kanskje jeg må sette igjen Christina hjemme 😉

    7. Du, det fikk jeg faktisk tips om! Denne er i ganske røff stand da, så tror ikke den er verdt stort, men affeksjonsverdien er allerede skyhøy. Men det hadde jo faktisk vært artig å få vurdert verdien på den, hehe.

      Gleder meg så til å flytte inn i nygammelt hus, for i et litt eldre hus passer det liksom bedre å ha litt flere slike ting. Stakkars Christina aner ikke hva hun har begitt seg ut på 😉

    8. Sorry, klarer ikke å dy meg…. prøver hardt, men det gjør vondt i både magen og hjerte. PÅ Lillehammer. 🙈🙈😱

    9. Hæ? PÅ?
      Vent litt..
      “OL i Lillehammer”
      “OL på Lillehammer”

      Hmm… Er ikke fra området, så litt usikker, men her kunne jeg sagt begge, kjenner jeg.

      “Har en kompis i Lillehammer”
      “Har en kompis på Lillehammer”

      Nei vet du, her klarer jeg ikke å høre hva som blir riktig. Men du mener “På”?

    10. En sånn boks har min mor og. Før i tiden ble den alltid brukt til å frakte boller eller kake på diverse skoleavslutninger og lignende. I dag blir den tatt frem til jul, stappfull av krumkaker

    11. Så hyggelig å høre! Kunne godt tenkt meg å lage krumkakeboks av denne også, men med tanke på at den inntil nylig har inneholdt potensielt farlige kjemikalier og fortsatt lukter veldig kjemisk, kan det kanskje være greit å holde igjen litt på kakene 😉

    12. Ja, jeg mener på Lillehammer. Født og oppvokst på Lillehammer. Så heter det ikke på, er vi blitt lurt hele livet 😂😂(Og det er jo heller ikke helt umulig🙈)

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg