Skrekk og åpenbaring på motorveien

Først skjedde noe forferdelig, så skjedde noe fantastisk!

Lørdag morgen og jeg er på vei hjem. Kjører mot motorveien og gleder meg til å komme hjem til ungene. Passerer en moped og turer av sted. Sitter og tenker på at kisen på mopeden burde hatt på seg mer klær enn bare shorts og t-skjorte under hjelmen. Men men, ikke min sak.

Skrur opp musikken og turer videre. Alene på veien nå. Mopeden må ha kjørt av i forrige rundkjøring.

På nye veier og ikke helt sikker på hvor jeg skal, innser jeg plutselig at jeg må bytte fil. Raskt.

Sjekker bakspeilet. Alene.

Sjekker sidespeilet. Alene.

Begynner å dra på rattet idet jeg sjekker blindsonen.

Og DER er mopeden igjen!

Rekker å hive meg tilbake i egen fil før uhellet er ute. Hjertet holder på å eksplodere. Det går i 900 og banker nesten ut av kroppen!

For jeg vet med 100% sikkerhet at hadde ikke jeg sjekket blindsonen, hadde jeg truffet han stakkars typen med full kraft fra siden. Bil mot moped i 70 kilometer i timen. I shorts og t-skjorte.

Jeg vet ikke om han hadde omkommet av skadene, men han ville i det minste blitt veldig hardt skadet. Garantert. Og det er bare så jævlig å plutselig innse hvilket vanvittig ansvar man har for å følge med og være på alerten til enhver tid når man ferdes i trafikken.

Glemmer fort det når man har kjørt hver dag i ørten år.

Tar det liksom for gitt.

Det er sikkert mange ting jeg er dårlig på, jeg vet blant annet at jeg er elendig på høyreregel, men å sjekke blindsonen gjør jeg hver eneste gang jeg skal bytte fil. Eller kjøre ut på en vei. Eller rygge. Og sikkert hundre andre ting. For blindsonen er stor, farlig og lett å glemme. Men akkurat der er jeg god. Heldigvis.

For jeg er ganske sikker på at det reddet et liv i går.

Så husk det: Sjekk blindsonen. Hver gang.

Det kommer ikke bare fra meg, men også fra “The man upstairs”. Jeg er jo ikke en troende mann selv, men jeg kan ikke ta det som skjedde rett etterpå som noe annet enn et kall fra Gud.


Licensed from: leaf / yayimages.com
 

For like etter hendelsen med mopeden, kom jeg ut på E18. Fortsatt preget av nesten-ulykken, la jeg meg i høyre fil og skrudde på cruise controlen. Ingen kniving om førsteplassen i dag, bare en rolig søndagstur i forutsigbart tempo.

Og akkurat mens jeg satt der og tenkte at jeg kanskje burde skrive en tekst på bloggen om at folk må huske å sjekke blindsonen, fordi en sånn tekst kanskje muligens en gang i fremtiden potensielt kan redde liv…

Ble jeg forbikjørt…

Av.

En.

Nonne!

Jeg tuller ikke! En vaskekte nonne! Og i en bitteliten pruttebil suste hun forbi.

Hvordan jeg vet at hun var nonne? Fordi hun satt med den lille svarte nonnehatten på! Ikke bare det, men hun hadde også en sånn ichthys-fisk bak på bilen.

Og mens jeg satt der og prompet av sted i rolig søndagstempo og så den sølvfargede ichthys-fisken glinse mot meg på stadig lengre avstand, kunne jeg ikke annet enn å tenke at dette.. Dette må være et slags kall.

For jeg mener: Hvor ofte ser man en nonne? Én gang hvert femte år kanskje? Men en nonne som råkjører forbi deg på motorveien “tilfeldigvis” i nøyaktig samme øyeblikk som du sitter og vurderer ditt samfunnsansvar i etterkant av en traumatisk nær-døden opplevelsen..?

Det er ikke en tilfeldighet, det er et kall.

Så: Sjekk blindsonen. Hver gang.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Hilsen Peter, Gud og en nonne med dårlig tid.

    1. Du tror kanskje ikke på Gud men Han tror på deg og bryr seg om både deg og mopedisten. Hilsen en som tror. Takk for fin og morsom blogg

    2. Takk for det, Aina. Jeg er ikke egentlig troende, men fortsetter han å sende rare tegn og råkjørende nonner, er det ikke sikkert jeg har noe annet valg etter hvert 😀

    3. Kva skjer med ein mopedist i shorts og t-shorte. Er han heldig sleppe han i frå det med brannskader på kroppen. For det er det som skjer når kroppen din blir kasta langs vegen uten beskyttelse . Så kjem det til kva skjer med ein rygg når ein ikkje køyre utan ryggskinne og blir kasta opp i lufta.. ikkje særs delikat det heller. Eg var på jobb ein gong. Skulle vise ei mor inn på rommet til sin sønn som hadde kræsja på moped. Litt usikker på kva eg skulle sei glapp det ut av meg: «han er berre 15 år er han ikkje? Kan ein ta lappen før ein er 16?», ho ser på meg «nei men altså han hadde jo so lyst på moped. Han er jo flink til å køyre. Liksom betre det enn at han naska eller drive dank». Eg nikka. Inni meg tenkte eg at eg heller ville at han skulle ha naska, for når han er ute på vegen, så er han ikkje berre til fare for seg sjølv. Kva om det var ein unge han traff og ikkje ein Stein ? #hæsjtag moralpreken

    4. Absolutt et veldig godt poeng, men følte ikke at jeg var i noe posisjon nå til å begynne å angripe kleskoden mtp at jeg var like ved å kjøre over vedkommende. Men fint at du tar kampen 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg