Gnist i en malekost

Det er rart hva man kan finne i et spann med maling. Kjærlighet, for eksempel.

Jeg hadde egentlig gruet meg til å male. Litt fordi det er ganske kjedelig, litt fordi vi akkurat har malt de veggene. Men veggene maler ikke seg selv, og så lenge gangen vår oser av “mensenrødt” (beklager ordet, men det er bare det vi kaller fargen for tiden), så må vi ta tak.

Så i helgen fikk barna noen timer med is og lek hos mormor og bestefar (tusen takk!), mens herr og fru Klonk spratt det første malingsspannet.

Og det tok ikke mange strøkene før jeg kjente det. En slags indre ro. En merkelig følelse av velvære og glede. For det er noe meditativt over å male. Bare sitte i ro og varsomt påføre farger på vegg. Strøk på strøk mens veggen sakte men sikkert endrer farge.

Alene kan det være ganske kjedelig, men sammen er det noe helt annet. For sammen går det over dobbelt så fort. Arbeidet blir morsommere og mye mer inspirerende, for hver gang man snur seg og ser så har den andre kommet et stykke videre. Et stykke vegg man slipper å male selv. Det er en god følelse.

Så skrur man på litt musikk som står og går i bakgrunnen, mens man prater litt om løst og fast. Rykter og planer, tanker og drømmer. Man ler litt og koser seg og glemmer litt at man jobber.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og for hver vegg som kles i kliss ny drakt, stiger humøret enda et hakk. Helt til det punktet hvor man føler en oppløftende glede som totalt overskygger den litt kjipe følelsen man hadde før start.

Og jeg vet ikke om det skyldes den forløsende følelsen av å få ting gjort eller om det skyldes løsemidler i malingen, men plutselig oppsto det en liten gnist nedi malingsspannet. Vi kjente det begge to. Så godt å få litt tid sammen, uten ørten andre ting i hodet. Bare male og prate og være sammen om et prosjekt.

Brått ble musikken litt søtere, fnisene flere og smilene varmere. Ikke bare to malende kamerater på et kjedelig oppdrag, men kjærestepar i gamledager på vei mot noe finere. Sammen.

Det er rart det der, hvordan parforhold fungerer. Noen ganger er man oppe, andre ganger er man nede. I blant er det fest, men for det aller meste hverdag. Og midt blant oppvask og hverdager kan man plutselig finne kjærligheten i bunnen av et spann med maling <3

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Min lille malekost ❤️

8 kommentarer
    1. Barnefri er magisk uansett 🙂 en ting jeg la merke til er at dere ikke tar av lister. Hvordan er det mulig å få bra resultat da?

    2. Romantikk er det man selv gjør det til. Og når det dukker opp under situasjoner som dette, er det så godt. Det er en bonus til familielivet😊
      Å kjenne at «det er jo vi som vil være sammen». DET er så viktig. Vi malte familiehytta innvendig over en del helger, mens andre i familien var sammen med barna. Det vsr litt slitsomt,men utrolig godt.
      Hurra for dere, og ny farge.
      Skakke kimse av mensenrødt, men..,
      Her er vår lille familieblogg. Hvis du får lyst og tid.
      Klem fra Solvor
      19topper.blog

    3. Altså, si meg hemligheten deres! Hvordan får dere så fin avslutning mot listene uten å ta av listen eller bruke maskeringstape?? Forøvrig en meget pen farge dere valgte, sånn til slutt. 🙂

    4. Vi har ca samme panel som dere som jeg har lyst til å male, går dere en over med rulle og en med pensel i mellomrommene?

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg