Etter 36 år har jeg endelig klart det!
For det er ikke det at jeg er fargeblind, absolutt ikke, jeg er bare fargekombinasjonsblind. Jeg er født helt uten evne til å se om to farger går godt overens eller kræsjer totalt.
Jeg har heller ikke greie på klær og mote. Aldri hatt, vil aldri ha. Kombinert med mangelen på forståelsen for farger, betyr det at jeg stort sett aldri gjør spennende krumspring på motefronten. Kjøper meg kanskje en hatt sånn i ny og ne, men bruker den aldri.
Dessuten eier jeg ikke engang et hint av forståelse for interiør. Altså virkelig ikke. Jeg kan kjøpe en sofa kun egnet for tyske bunkere og synes den er rett så raff. Derfor holder jeg meg gjerne unna sånt og lar Christina ta det, for alt jeg liker er enten stygt eller harry.
Ikke du da, grisen <3
Men her en dag skjedde noe rart. Virkelig rart.
Vi skal nemlig male det grusomt 90-tallsrøde gjesterommet, som for tiden også er mitt hjemmekontor (og treningsrom). Derfor synes jeg det var bare rett og rimelig at jeg skulle få en finger med i spillet på fargevalget. For jeg gidder ikke sitte å jobbe, enda mindre trene, i et lyserosa softis-rom. Nei, rommet skal være litt mandig.
Men hvilken farge skal man gå for?
Det siste halvåret har jeg sett hvordan Christina jobber som en narkohund hver gang hun skal velge maling til et nytt rom. Hun googler, leser seg opp, henter fargeprøver, henger opp prøvene på veggen, lar dem stå der i forskjellig lys, setter de opp mot hverandre, leser litt mer på nett, prøvemaler kanskje og snakker med venninner. Om maling!
Må det virkelig være så komplisert eller kan det gjøres enklere? Det første som slo meg var blå. Så jeg gikk inn på google, skrev “maling blå”, klikket på fanen for bilder og det første bildet jeg så.. Smækk bæng, der har vi den. Det er fargen for meg! Hele prosessen tok meg kanskje 7 sekunder.
Rimelig sikker på at fargen var like ukul som en fyldig rottehale, tok jeg nølende med meg macen bort til Christina (som tross alt er hoveddommer i slike ting) for å sjekke.
– “Denne liker jeg. Funker den?”
Hun så på meg med store øyne og et overrasket blikk, litt sånn du ville sett på en ape som plutselig begynner å synge på nynorsk.
– “Ja, den er jo kjempefin!”
Og dermed var det gjort. Jeg har for første gang i livet truffet med et interiørvalg som har falt i god jord hos en kvinne! Og alt det tok var 36 og et halvt år.
Bilde lånt av Lady Inspirasjonsblogg (ikke sponset, ikke reklame etc)
/ Nå blir det 5180 Oslo for alle penga 🙂
* Følg Interiørhjerte på Facebook *
Vi valgte Oslo på soverommet og på kjøkkenet, angrer ikke et sekund! Den forandrer seg gjennom hele dagen og den er så lun og fin! 😍
Så godt å høre! Gleder meg veldig til å se hvordan den blir her inne på mitt lille kontor/gjesterom/treningsrom x-)
Nydelig farge!! Du har jo peiling 🙂 Men du, den fargen som er der nå…. Rød, mener du? Jeg synes den ser mørkebrun ut. Er det bare bildene som viser feil?
Enig med Wilma; fargen du har nå er mer brun enn rød.. Uansett, den blå blir finere enn den fargen du har på veggen nå 😉
Tror du må være fargeblind hvis det der er rød altså😳 brun
Haha, nei det er bare bildene som lyver litt. Fargen er rødbrun, burgunder-ish. Men mer rød enn brun vil jeg si. Men igjen.. Jeg kan absolutt ta feil x-)
Haha! Ser det er flere som har reagert på det. Den er mest rød altså, bare bildene som lyver litt 😉