Humre humre på sengekanten

I går kveld var skikkelig frustrerende.

Jeg hadde jobbet halve dagen og hele kvelden med en tekst som bare ikke kom i mål. Jobbet på spreng for å få den publisert, men klokken tikket i vei og til slutt tikket den ut.

Sånt hater jeg. Hater!

Når jeg har jobbet i mange timer med noe som ikke kommer i mål.

Det er kanskje litt vanskelig å forstå, men det kan være ekstremt frustrerende å ikke få oppdatert bloggen iblant. Som om man har skuffet leserne, men mest av alt seg selv.

Og etter en uke med bare lettbeinte tekster, ønsket jeg sterkt å få ut noe som betyr noe, noe som kanskje kan gjøre en forskjell. Derfor ble jeg ekstra irritert når alt gikk rett i vasken. Men men, alle kan jo ha en dårlig dag på jobb.

Forbannet og irritert klappet jeg sammen macen og straffespiste et par knekkebrød på fjøla. Var ikke egentlig sulten, måtte bare ta det utover noen. De stakkars knekkebrødene hadde aldri en sjanse.

Så gikk jeg tur med Teo og deretter rett til sengs. Sint.

Men Christina, søt som hun er, kunne selvfølgelig ikke la meg ende dagen sånn. Hun prøvde å godsnakke med meg og få meg i bedre humør. Snakke om at det sikkert ikke var forgjeves og alt det artige vi skal til helgen. Men jeg kunne ikke la det slippe så lett:

– “Det er bare så sinnssykt frustrerende!! Prøve å skrive noe kjøttfullt, noe med mening, noe mer enn bare fjas, men så blir det bare dritt!”

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
#giopptryne
 

Så brummet jeg som en bjørn og krøp helt inntil henne. Gnukket meg fast og kjente varmen. Stor skje bak liten skje.

Så kom det plutselig. Christinas siste råd, hennes velmente lovord som skulle berge dagen og trøste sin mann. Bare atte.. gitt situasjonen og alt, så kunne det vel kanskje vært bedre formulert:

– “Men Peter, du kan ikke bare presse frem en kjøttfull ting”

… og dermed brøt vi begge ut i brølende braklatter som vekte resten av huset. Og plutselig var det helt greit igjen. For alle kan tross alt ha en dårlig dag på jobb, bare prøv igjen i morgen 🙂
 

/ Min lille lykkepille <3

6 kommentarer
    1. Ni är minsann lyckopiller båda två 😉 Och Så söta!
      När jag blir stor skall jag oxå hitta någon att vara så söt med.. 😉
      Trevlig helg på Er!

    2. om du ser etter noe å skrive om så ønsker jeg vertfall at dere bloggere kan ta opp mobilbruk i trafikken.
      holdt på å få en bilist med nesa i tlf inn i fronten idag,bare millimeter klaring
      god helg fra vestlandet

    3. Elsker både din og Chrisrina sin blogg<3 Lite ønske som *håpe håpe* kan bli til et meningsfullt innlegg i kjærlighetens tegn: Sett deg inn i å skriv en snutt om alle oss som forelsket seg over landegrensen og måtte se at vår kjære ble deportert fra Norge fordi vedkommende ikke hadde "riktig" pass eller møttes da de var ulovlige her. "Grenseløs kjærlighet" er en organisasjon som prøver å hjelpe, finnes mye info der, og det er så altfor mange kvinner og barn som savner ektemann og far uten stort håp om å se de igjen hvis de ikke flytter fra Norge. Jeg er en av de, jeg flyttet først til Sverige, så ble jobben her lagt ned og nå skal jeg flytte til Malta. Min man ble deportert fordi vi møttes i Norge 1 mnd etter at visaet hans hadde gått ut og var dønn ærlige på det til politi og stat. Han ble stemplet som kriminell og fikk 5 års utvisning for dette, selv om jeg fylte alle krav med både jobb,årslønn og leilighet. Og ifølge Grenseløs Kjærlighet blir det hvert år utvist ca 4000 personer som river flere familier istykker. Et Dok8 forslag om annen straff enn utvisning ble gitt av 1 person fra SV og 1 fra KRF,men ikke noe er kommet ut av det enda. Så i kjærligheten og kvinnedagens navn kan du jo skrive litt om kvinners rett til å ikke få sin familie revet istykker? Har du lest så langt så tusen takk:-)

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg