Tenk så deilig å ha alle svarene, ikke måtte lure på noe. Og sånn hadde jeg det for nøyaktig 6 år siden i dag. Jeg visste alt.
Trengte ikke noen skinnhellige småbarnsforeldre til å fortelle meg at jeg ikke visste hva kjærlighet var før jeg fikk egne barn. Joda, så skulle vi ha barn, Christina og jeg, men det ville jo ikke endre stort. Skulle fortsatt være samme fyren, bare med en liten person ved siden av meg. Ikke noen stor greie, det.
Å få barn skulle ikke endre meg, ikke et sekund. For var det én ting jeg ikke taklet, så var det tanken på å bli sånne folk. Du vet, sånne som én dag er kule, men så plutselig flytter de ut av byen, får seg hage, gjerde, hund og blir sånne folk. Som bruker Facebook til å spørre om de kan få låne en pulk i helgen.
Som snakker om barn slik andre prater om jobb, hobbyer og andre viktige ting. Som om barna liksom er en del av dem selv. Hallo, barn er selvstendige personer, du trenger ikke å omtale dem som smykker limt til kroppen din. Ta det helt rolig, det er bare barn.
Jeg gleder meg til å få mitt eget barn altså, tror jeg, men for nå er de bare brysomme desibel på bussen hjem. Og sånn vil det jo alltid være. Ingenting kommer til å endre seg bare fordi jeg får mitt eget barn som skal sitte og lage et helvete på bussen. Jeg endrer meg da ikke av den grunn. Jeg har mine holdninger og verdier, jeg vet hva jeg står for.
Det er bare et barn, jeg forblir den samme. For jeg skal ikke bli en sånn som flytter ut av byen og blir en småbarnsforelder. Noe så ekkelt. Skal bare ha barn, jeg. Endrer ingenting det.
Og sånn hadde jeg det for 6 år siden i dag.
For 6 år siden i morgen skulle jeg derimot innse at alle svarene jeg hadde…
Alt jeg trodde…
Og alt jeg visste…
Var feil.
/ 6 år i morgen.. ❤️ (hvor ble tiden av?!)
Snufs…du treffer så inni hampen langt inni hjerterota innimellom altså.
ååå dette er det fineste innlegget jeg har lest!
Som du treffer…..AKKURAT sånn er det. En kjærlighet umulig å forklare. Men du….hvordan gikk det med kaka? Spent. Ha en fin kveld. Hils fine Christina.
Gratulerer til ham, til deg og til mammaen. Nei, vi tror ikkevi skal forandre oss, men jammen gjør man!
Selv har jeg to som nærmer seg fem med energiske hoppe-løpe-skritt. Og lurer også veldig på hvor tiden blir av. De var jo nettopp bitte-bitte små og avhengige? Nå skjærer de med skarp kniv og smører brødskiva si sjøl….
Haha, uff den overgangen når de plutselig skal begynne å håndtere knivene selv :-O
Men må liksom det også. Kan jo ikke skjære av skropa på skivene til de blir 40 heller, selv om det frister noen dager 😉
Tusen takk for det, Bergliot <3
Kaken ja! Fy søren, den må få sitt eget innlegg 😀
Kaken kommer på bloggen i kveld 😉
Oj, tusen takk for det, Helena!
Rart med det, men man lærer mye når man innser at alt man trodde man visste var feil 🙂 <3
Tusen takk for det, Vej! 🙂
Så utrolig hyggelig å høre at slike ærlige følelsedoser er fint å lese, for det føles utrolig godt å skrive og få lettet av hjertet 🙂