Pip ? pip ? pip ? pip! Alarmen uler som kåt katt i parringstiden. Vi sperrer opp øynene og ser på hverandre. To timer til sending!
En rask dusj, en økologisk frokost, en svipp gjennom Oslos gater og plutselig står man der. Ansikt til ansikt med Finn Schjøll. Fy flate for en pen mann.
Et venterom fullt av spennende mennesker og jeg tør ikke prate med noen av dem. Ikke i dag. Jeg har mer enn nok med ospeløvet ved min side. Rolig som gjedda i sivet på overflaten, men under topplokket er hun som gelé i stiv kuling.
Jeg hilser på Christel Alsos. Tør egentlig ikke, men hun la igjen en kommentar på Instagrammen min for noen uker siden, så tør litt likevel. Viser seg at hun er like hyggelig i levende live som stemmen er magisk.
Plutselig sitter jeg halvannet skjerf unna Lissie. Lissie! Jeg var på konserten hennes i går, har hørt så utrolig mye på musikk, har så veldig mye på hjertet. Tør ikke si et ord. Ikke så fryktelig glad i smalltalk, og enda mindre på engelsk. Så jeg kjedeslurper kaffe til vi blir vinket inn. Gjedda virker iskald.
Og det går så bra! Jeg babler i vei som vanlig og lar munnen gå mens hjernen tar en pause, men passer på å dytte Christina ut på glatta også. Hun får ikke lov til å gå fra studioet med bare énstavelses-svar. Ikke søren.
Pønta sæ!
Ospeløvet rigger seg til med sin nye favoritt-Peter x-)
Og plutselig står man på gata igjen. Festen er slutt nesten før den er over, og ute er alt som vanlig. Folk sklir på glatta, prater med utestemme i telefonen, fyrer opp røyken før de kommer seg av bussen.
Det slår meg alltid hvor rart det er at livet går sin vante gang når man er midt oppi noe veldig spesielt selv. Som om hele verden burde stoppet opp og holdt pusten sammen med deg. Men de gjør ikke det. Ikke en fjert blir holdt igjen.
Og plutselig er man hjemme igjen. I sofaen. Med Paw Patrol på volum 12 og barna på volum 25 😉
Men men, det blir ikke akkurat noen vanlig helg uansett. Ikke på noen måte. Spesielt ikke fordi jeg selvfølgelig har tatt meg vann over hodet på kakefronten.
For på søndag er det voksenbursdag for El Pluttador og jeg har sett meg ut en Pokémon-kake som skal til pers. Problemet er bare at man selvfølgelig ikke har alle de kaketingene tilgjengelig som hun polske snuppa på youtube har, så her blir det å eksperimentere seg frem til et resultat som overlever en nybakt 6-årings kritiske sans.
Brett opp ermene, her skarre bakes!
/ Goooooood freddan!
* Følg Kakehjerte på Facebook *
6 år?!? Ble ikke han født i går? Det her er ikke greit, tiden går altfor fort. 🙈
Er så lei meg for at jeg ikke fikk sett dere. Har du link? Fin kveld videre,Lykke til med kake. Hilsen fra Tønsberg
Ååå, hvor kan jeg se innslaget av dere på God morgen Norge?? Link? :-))
Bare et lite tips/kommentar til det nederste bildet: Google har lært meg at pastafarger (kan f.eks kjøpes på Jernia eller Kitchen) er MYE bedre enn konditorfarger. Gir mye mer og bedre farge 😉
“Rolig som gjedda i sivet på overflaten, men under topplokket er hun som gelé i stiv kuling.”
Glitrende Peter,- glitrende. 🙂
Og hele beskrivelsen med verden som går videre,- så sant så sant.
Digger denne teksten ! Denne skrivemåten kunne jeg lest en hel bok med 😀
Og dere kom dere jo så fint gjennom på GMN 😍
Tusen takk for det, Blomst! Så utrolig hyggelig å høre 😀
Det noterer jeg meg for fremtidig blogging 🙂 🙂
Ah, å bli sitert i eget kommentarfelt altså, det er noe av det beste jeg vet 😀 Tusen takk, IA! Da var egoet i boks for denne uken 🙂
/highfive!
Ja… denne kommentaren burde jeg sett før, haha! Hadde nok ikke rukket det i dag uansett, så får håpe at konditorfarge og sukkerkulør gjør jobben x-)
Hahaha! Jeg vet, det er absolutt IKKE innafor. Helt sinnssykt hvordan tiden flyr.
Det er så sært. Jeg husker det, like godt som igår. Jeg satt med en unge på armen, livredd, fæl og sliten, og leser ditt første inlegg. Det som skapte bloggen. Det reddet pappaen oppi sjokket vårt også. Jeg har vært her siden. Gratulerer med dagen til plutten om få dager. Her har vi hatt 6åring i to mnd, like jævlig rart å tenke på enda. Gled dere til skolestart. Eller…. Jeg gleder meg til innlegget ditt om det… til høsten. Haha.
Nei så utrolig moro å høre, Maiken! Kjempegøy med folk som har fulgt bloggen så lenge! Tusen takk for følget 🙂 🙂
Skolestart? Don´t get me started, haha! Livredd for hvordan det skal gå, for akkurat nå føles det som at hvis jeg snur meg rundt, så kjører han plutselig bil. Tiden flyr! Men til nå har det egentlig bare blitt bedre og bedre, så da kan man jo ikke klage 😀
Gratulerer med 6-åringen på etterskudd forresten.
Hyggelig å høre fra en som har vært med på reisen i alle disse årene 🙂
Ha en fin dag!