Idioten på bakerste rad

I går fikk jeg en kommentar som traff meg rett i hjertet. En kommentar som fortjener et skikkelig svar.

Anonym skriver: “Du er flink med ord. Hvordan gjorde du det på vgs? Hvor mange seksere fikk du?”

Boy looking up from class
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com
 

Du aner ikke hvor glad jeg er for at du stilte meg det spørsmålet, for jeg var helt ræva på skolen. Beklager ordbruken, men et forfinet ord ville ikke gjort samme nytten. Skolen interesserte meg midt i korsryggen og det eneste jeg brydde meg om var å være klassens klovn. Prate i timen, vippe på stolen, finne på bøll.

Etter endt skoledag var det venner og idrett på menyen. Lekser var heller ikke et tema og det viste seg ganske tydelig på karakterkortet..

Jeg gjorde det gjennomgående kjempedårlig i alle fag. På et historisk bunnivå fikk jeg 1 til 0 på tentamen i nynorsk og 0 til 1 på tentamen i norsk bokmål. Jeg står også oppført med en hel rekke NG og LG i orden og oppførsel.

Det var ikke det at jeg var dum, jeg var bare litt hyperaktiv, ikke interessert og passet ikke inn i malen. Jeg husker blant annet en gang jeg leverte en engelskstil utformet som en tegneserie, der hovedpersonen gikk tur med gullfisken sin i bånd. Oppgaven ble, ikke helt uventet, totalslaktet. Kunstnerisk sett var den rett så fiffig, men som skoleoppgave var den et takras.

Av grunner som dette gikk jeg ut av skolen som en soleklar bunnelev uten en eneste sekser. Jeg var ubrukelig.

Nå lever jeg av å skrive. Jeg som fikk 0-1 på norsktentamen. I bokmål. Jeg har gitt ut bok og er nominert til Årets Gullpenn i prestisjetunge Vixen Influencer Awards. Du aner ikke hvor stolt det gjør meg. Men hvordan er det mulig for en person med et karaktersnitt lavere enn den gjengse chihuahua?

Jo, det er mulig fordi noen ganger i livet er man bare ikke i sitt rette element.

Du vet, folk snakker så varmt om at delfiner er så smarte og fantastiske dyr, men sett Flipper på en tredemølle og du vil se at mye i livet handler om å gjøre det som er riktig for deg.

funny dolphin
Licensed from: adrenalina / yayimages.com
 

La oss spole mange år frem i tid og gå til lørdag for to dager siden.

Jeg satt og så på “Hver gang vi møtes” og hørte Tshawe Baqwa fortelle historien om sitt liv. Om hvordan han i perioder levde på gata, og ikke minst om at han og Josef jobbet med musikk i 12 år før de (Madcon) slo gjennom. Det var ikke før de ga ut låta “Beggin´” at ting endret seg over natta.

Tenk på det. 12 år! Det må ha vært mange stunder med tvil, men han må ha visst at han var i sitt rette element og fortsatte. Nå er han en suksessfull artist og en av landets beste entertainere.

Det fikk meg til å innse en ting: Vi kan alle være der i livet uten å vite det selv. Trenger ikke nødvendigvis være på feil spor, kanskje er vi helt på rett spor, avkjøringen vår har bare ikke kommet enda.

Kanskje har du laget rare treskjæringer i et tiår, men aldri solgt så mye som en flis. I morgen kan være dagen da verden endelig forstår ditt talent.

Eller kanskje er du helt på feil spor og at grunnen til at livet ikke går fremover, er fordi du kjører i feil retning. Kanskje trives du ikke i jobben som regnskapsfører fordi den er helt feil for deg. Kanskje skulle du heller spilt bongotrommer for aper i regnskogen, slik du drømte om da du var barn.

Så bare husk det: Hvis du noensinne føler deg som en delfin på en tredemølle; gå av og ta deg et bad. Finn ut hvor du hører hjemme og gjør din greie. Tro på deg selv og gå dine egne veier.

For du er som Tshawe. Du har bare ikke gitt ut Beggin´ enda.
 

Hilsen,
Idioten på bakerste rad

    1. Jeg MÅ bare spørre – kunne noe som helst vekket din interesse og gjort skoletida annerledes for deg? Eller måtte du bare hoppe av tredemølla når du var klar? Egentlig – er noen elever utenfor vår rekkevidde uansett hva vi gjør?

    2. Må bare takke deg for det du skriver. Du skriver så morsomt, men akkurat nå traff du meg rett i hjerte rota. Litt tårer kom frem. Takk 💖

    3. Så utrolig godt skrevet 👏🏻😊 du har en herlig humoristisk måte å skrive på, samtidig som det er mening i det. Aldri kommentert på bloggen din før, men syns du fortjener å høre hvor flink du er. Stå på videre!

    4. Tusen takk for at du svarte så utfyllende på kommentaren min. Føler meg priviligert, og digger folk som viser at det umulige er mulig! Heia deg 🙂

    5. Var selv middels interessert i skole fordi jeg følte jeg aldri var “god nok”. Inntil jeg fikk somla meg på høgskolen etter 3 års pause fra skole. og fant en utdanning som faktisk ga meg noe, og fag med innhold jeg lett kunne lest meg opp om uten skolen i ryggen fordi jeg synes det er spennende. Jeg tror det handler mye om at vi alle lærer og uttrykker oss forskjellig, og at “den vanlige” skolen og malen som er satt opp der rett og slett ikke er for alle.

    6. Dette er en så viktig tekst at jeg håper den blir pensum på ungdomsskolen og VGS – for den norske skolen er ikke laget for at hver enkelt skal skinne, den er laget for at alle skal være heeeelt like og passe perfekt i en bestemt mal, og sånn er ikke verden. Jeg skulle ønske det var rom for mer tilrettelegging, tilpasning og blomstring i den norske skolen, men regjeringen vi har nå, som skulle avbyråkratisere Norge, har skaffet lærerne så mye papirarbeid at de snart ikke har tid til å undervise. Så TAKK for at du ser sannheten og forteller den – så får vi håpe at Mr. Røed Isaksen også leser pappablogger og skjønner at det er på tide med en ny reform – denne gangen til elevenes beste!

    7. Hmmm… Godt spørsmål! Jeg var fryktelig umoden og ikke spesielt mottakelig for informasjon, men kanskje en lærer med litt spesialkompetanse kunne sett at det var noe som ikke klikket for meg og tatt en prat. Kanskje vi kunne vridd det om til å tenke litt på fremtiden, prøve å forstå realiteten i situasjonen eller ev fått på plass et slags belønningssystem for å klare å klappe igjen i timen. Jeg vet ikke, men når du sier det, så tror jeg absolutt det er ting som kunne bli gjort, men det ville nok krevd litt jobb 1 til 1.

      De få gangene vi gjorde noe jeg fant interessant, la jeg jo faktisk arbeid i det. Som hvis man fikk skrive dikt, jobbe med musikk eller annet. Kanskje foreldre og lærere kunne gått sammen for å snekre et opplegg for å få unge og hyperaktive Kihlman inn på rett spor, for i bunn og grunn var jeg jo en grei fyr, men det var en annen tid. Jeg tror ikke man tenkte så mye på det enkelte barns behov den gangen. I dagens skolesystem ville jeg kanskje blitt fanget opp. Det ville utvilsomt vært det beste ikke bare for meg, men for hele klassen, som utvilsomt må ha fått mange(!) timer ødelagt av min evinnelige klovning.. :-/

    8. Tusen takk for det, Helene! Og gratulerer med kommentarfeltsdebut 😀
      Var overraskende vanskelig å skrive en tekst som så til de grader tok pulsen på min egen historikk, men føltes til gjengjeld utrolig godt å få det ut 🙂
      /highfive!

    9. Takk for det og tusen takk for en kommentar som endte i et innlegg jeg tror kan være fint for mange i en liknende situasjon å lese. Så takk til deg! 🙂

    10. Hør hør! Gjorde det bedre da jeg endelig fant en relevant videreutdanning på BI, men selv der ble det mye tull og fjas. Kom heldigvis helskinnet ut av det, men dæven så mange år og kroner det har kostet meg å gjøre opp for all skaden mitt klovneri har forårsaket for meg. Lekse for livet 😉

    11. WOW! Tusen takk for det, Line! Men du, der har jeg faktisk en utrolig artig nyhet å komme med! Vi har en utvikling i saken! Men jeg må dessverre spare detaljene til i morgen, for jeg skal lage et eget blogginnlegg om det. Så kom tilbake i morgen, så lover jeg at du skal få deg et lite smil om munnen 🙂 🙂

    12. For et fint innlegg! Takk for at du ordlegger deg på en måte som treffer mange! Jeg vet at det er mange med meg som er opptatt av å møte eleven der de er. Jeg har en bakgrunn hvor hele mitt fokus går på å tilpasse undervisningen til den enkelte elev og deres evner og interesser. Ikke minst å bruke varierte undervisningsmetoder så elevene får vist sitt potensiale. Da jeg tok videreutdanning innenfor pedagogikk fikk jeg se hvilken jobb mine kollegaer i vgs legger ned for den enkelte og det gjorde meg stolt og glad. Trist at det tidligere, og dessverre tidvis nå, er elever som ikke opplever å fylle sitt fulle potensiale. Samtidig er det mange som brenner for at alle skal oppleve mestring og påvirke egen hverdag (elevmedvirkning). Takk igjen for at du setter søkelyset på en sånt viktig tema.

    13. Som lærerstudent må jeg bare spørre om noe jeg undrer på; hva var det som ga deg så lave karakterer i norsk på skolen? Basert på teksten du har skrevet her ser jeg ingen gode grunner til dette. Var det lagt for mye vekt på innhold framfor språket, eller har du blitt mye flinkere på rettskrivning i senere tid? Ble veldig nysgjerrig på dette.

    14. Hei du,
      Takk for godt spørsmål! I nynorsk var det fordi jeg rett og slett var håpløs. Brydde meg for lite om skolen til å lære meg forskjellene og banket inn så mange feil at det må ha stått til norgesrekord. I bokmål bommet jeg gjerne på oppgaven, enten grunnet kunstneriske friheter eller fordi jeg ikke hadde kunnskaper nok til å besvare oppgaven tilstrekkelig.

      Rettskrivningen var nok aldri problemet (med unntak av nynorsk), men jeg tok skolen veldig useriøst på den tiden. Etter hvert som karakterene dalte, ble det også enda viktigere å vise at jeg ikke brydde meg. En særs negativ spiral og klassens klovns forbannelse 😉

      Heldigvis fikk jeg akkurat berget vitnemålet og mange år med privatskole senere, kom jeg meg inn på høyere utdannelse 🙂

    15. Tusen takk for det, Lilly! Utrolig hyggelig å høre. Jeg liker å tro at hadde jeg vært ung i dag, så ville jeg nok blitt plukket opp av noen som deg. Som hadde sett problemet og kunne løst det. Men det var en annen tid, dessuten var jeg ekstremt lite mottakelig for hjelp på den tiden, så hvem vet. Men veldig fint å vite at det tilsynelatende rettes mer fokus mot enkeltelever nå enn før 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg