Vis meg hva du perler og jeg skal si deg hvem du er.
Etter at den siste puslespillbrikken ble lagt tidlig på nyåret, har familien Klonk vært på jakt etter en ny dille. Ganske raskt ble det klart at valget falt på perling. Små plastrør i alle regnbuens farger som kan settes sammen til å bli stort sett hva som helst.
Og akkurat det er litt interessant, for man kan si mye om folk bare ved å gi kreativiteten fritt spillerom og la dem sysle i vei. Det er så moro at to barn gitt det nøyaktig samme utgangspunktet, vil ende opp med å lage to helt forskjellige ting.
I hvert fall her i huset, for her har vi for lengst etablert at vi har én av hver. Én systematiker og én rotefrans. En som mamma, en som pappa. Dette ser vi igjen og igjen om det så gjelder klær, mat eller leker. Den ene vil gjerne følge en slags mal og sette ting i system, den andre vil ha det hulter til bulter. Oppdratt helt likt. Fascinerende.
Så da er det kanskje ikke så overraskende at når perlebrettene kommer frem, følger den ene oppskriften slavisk, mens den andre improviserer mer og tar sine egne kunstneriske valg.
I går sto for eksempel rotefransen og lagde et brett med rette streker i den samme fargen. Én farge per linje, ny farge per linje. Så ut til å bli et overraskende ryddig system. Men så, halvveis ut i mønsteret, endret man plutselig taktikk og la en sløyfe rundt resten av brettet og og la de resterende linjene inni der. Kunstnerisk frihet.
Det morsomme er at systematikeren så dette og friket nesten ut. Nei, sånn skal det jo ikke være! Det er jo ikke systemet! Hallo, det der går jo ikke! Selv var systematikeren travelt opptatt med å følge en perleoppskrift til punkt og prikke, men tok seg en pause fra sin travle agenda for å prøve å redde verden fra det regelløse perle-anarkiet som var i ferd med å utfolde seg.
Perleanarki
Selv lager jeg for det meste is og pizza for tiden, som bare kan bety én ting: Januar, abstinenser og bort med julespekket 😉
Pinsett, for proffer og folk med pølsefingre 😉
Ved nærmere ettertanke burde jo store bedrifter benytte seg av dette ved jobbintervjuer. Dropp de teite tullespørsmålene om hvilket dyr man ville vært og hva vennene ville sagt om en selv. Gi dem en bøtte med perler og en time til disp, så skal du se at du rekker rett inn i sjela på vedkommende på rekordtid 😉
/ God hælj!
OBS! Bare to dager igjen å stemme frem dine favoritter til finalen i Vixen Influencer Awards. Plis plis plis :-* (Gullpenn, Livsstil, Folkets Favoritt)
Perling er så koselig 🙂
Blir ikke brettene ødelagte av strykinga når ikke hele brettet fylles med perler? Det blir de alltid hos oss. Skikkelig irriterende må jeg si.
Jeg tenkte også på at brettene går i stykker.
Neida! Bare å bruke bakepapir imellom og stryke forsiktig. Klart, dette burde dere spørre Christina om, det er hun som er strykeansvarlig, haha! 😀
Ja, det er helt nydelig 🙂
Artig det der, hvordan søsken blir så ulike. Det er de hos oss også, men i motsetning til dere oppdrar vi de ulikt. De samme grunnverdiene ligger så klart i bunn (respekt for meg og deg, ditt og mitt, ta ansvar for deg selv og de du lever sammen med), men utover det prøver vi lære dem at forskjellighet er en god ting som medfører at de vil bli behandlet ulikt. For verden er ikke rettferdig, og dersom de forventer lik og rettferdig behandling ute i den store verden, kommer de til å bli fryktelig skuffet. Og litt må vi ha lykkes, for vi blir sjelden møtt med at noe er urettferdig 😉 Anyway; hadde vært interessant å høre deres refleksjoner rundt dette i et blogginnlegg en vakker dag. 🙂