Du og jeg og MeToo

Med fare for å få kuttet av meg hodet: Er det bare jeg som synes det har gått for langt?


Licensed from: Volodymyr Melnyk / yayimages.com
 

Det startet bra. Kjempebra! Dra et nedhysjet problem frem i lyset og eksponer monsteret ved sitt sanne navn. Kvinner som har blitt tvunget til stillhet, kvinner som ikke har blitt trodd, kvinner som har måttet leve med sannheter som ingen vil høre, endelig kom deres tid. Ut av skyggene og ned fra høye stoler ble de dratt frem en etter en.

Menn med fete barter som hadde misbrukt sin makt. Dra dem ned, spark dem ut. Bra! Men det handler selvfølgelig ikke bare om de spektakulære enkeltsakene. Dette er bare ledende eksempler som går i bresjen for kampanjens suksess.

Den virkelige suksessen er å bryte ned denne ukulturen i alle samfunnslag. På jobben, på julebord, på ferie, i hverdagen. Få slutt på den helvetes ukulturen der menn står nærmest fritt til å seksuelt trakassere kvinner slik det behager dem. Kvinnene blir sjeldent hørt eller trodd uansett.

Altfor lenge har det vært en slags stille aksept for at sånn er det, og selv om det ikke er greit, så er det vel bare sånn. Det mønsteret, som for alt jeg vet strekker seg tilbake til tidenes morgen, ser det nå endelig ut til at det kan bli en slutt på. Om ikke slutt, så i hvert fall begynnelsen på et kulturelt paradigmeskifte. Metoo, der har dere lykkes. Stort. Verden er i endring.

Men så bikker det over da. Når alt plutselig er Metoo. Når ei litta høne blir til ti høns. Når det nærmer seg hysteriske tilstander og alle ser spøkelser overalt. Plutselig er ingenting greit, alle skal tas og nyansene blir uklare i blodtåka. Menn er noen perverse svinelabber og kommer er stor nok til å gre over alle mann. Eller i hvert fall føles det sånn. Og det er da kontra-bevegelsen setter inn.

Man begynner å latterliggjøre Metoo-kampanjen fordi det har gått for langt. Begynner å komme med spekulative eksempler om hvordan dette vil ødelegge for forholdet mellom den almenne mann og kvinne. Det som først ble tatt alvorlig, har plutselig blitt en betent grobunn for spekulasjon. Og det hører jeg mye av for tiden.

– “Åssen skal det bli nå liksom? Må man ha med søknadspapirer på byen for å få lov til å prate med en dame?”

– “Tør nesten ikke hilse på Linda på kontoret lenger jeg, kan jo faen meg bli Metoo av sånt”

– “Kan ikke spørre kona om litt fredaskos lenger vettu, for da ender du plutselig opp på forsiden av VG”

Og plutselig har det som startet som et viktig initiativ for å få slutt på urettferdighet og ukultur, blitt til en slags middel for splid og distansering.

Woman Screaming On Telephone Conversation
Licensed from: Creatista / yayimages.com
 

Men la oss ikke glemme hva denne saken egentlig handler om. Det handler ikke om at menn og kvinner plutselig skal leve på to forskjellige planeter og aldri ta på hverandre i frykt for overgrep og anklager. Det handler om rettferdighet og å få slutt på en jævla ukultur som skulle vært røsket opp med rota for lengst.

Det handler om menn (hovedsaklig) i høye posisjoner som misbruker sin makt, det handler om seksuell trakassering i alle samfunnslag og en kultur som har holdt ørene lukket for å høre kvinners rop om hjelp. La oss ikke gjøre dette til noe helt annet enn det det er. Har du intet å skjule, har du intet å frykte.

Men det er lett å miste fokus. Senest i dag leste jeg om franske kjendiskvinner som har skrevet under på et åpent brev der de forsvarer menns rett til å prøve å sjekke opp kvinner. Og da ser man at motkulturen faktisk har kommet et godt stykke på vei.

Det er da for faen ikke snakk om at menn ikke lenger skal kunne sjekke opp kvinner. Det er snakk om at seksuelle tilnærminger skal foregå på begges premisser med begges samtykke, og dersom det ikke gjør det skal det være en kultur for å si ifra. Ikke en kultur for å holde kjeft.

Men jeg synes det er greit å bite seg merke i at det foreligger et visst nivå av hysteri rundt dette akkurat nå. Om en kjendis dukker opp på forsiden av en nettavis anklaget for seksuell trakassering, er han forhåndsdømt på flekken. Men som det heter i god rettspraksis: Enhver er uskyldig inntil det motsatte er bevist. La oss ikke glemme det. La ikke dette bli til en heksejakt der alle som pekes på umiddelbart blir kastet på bålet.

For kvinner og menn skal leve sammen enda en stund til, og da hadde det vært fint om vi hadde klart å se denne saken for hva den er og holde tunga rett i munnen. Og i rett munn. Til enhver tid.

woman and man hands showing heart shape
Licensed from: dolgachov / yayimages.com
 

–> Stem på Pappahjerte i Vixen Influencer Awards

31 kommentarer
    1. Enig! Det er gått for langt og ting som blir tatt opp som #metoo er bare ein mann som feilet sikkelig med en sjekkereplikk. Blitt for hysterisk og kommet langt over streken. En viktig sak er blitt til noe man blir drit lei av å høre om

    2. Jeg er enig. Kvinner må også være i stand til å sette sine grenser, og for eksempel bite av en fremmed tunge de ikke ønsker i sin munn. Jeg blir pinlig berørt av en del patetiske historier.
      Der imot synes jeg saken er viktig: alt for mange harblitt latterliggjort og mistet karrieremuligheter fordi de for eksempel har satt stopp for en mann i høyere posisjon. Jeg har selv vært der. Men jeg kan forsvare meg, så de fysiske konsekvensene har ikke vært verst for meg. Maktmisbruk i etterkant har der imot rammet både meg og min familie hardt. Uten konsekvenser for de mennene jeg snakker om.

    3. Ja, det har gått for langt. Det har gått for langt altfor lenge, og det er mange historier som understeker det. At noen melder fra eller forteller om saker som strengt tatt ikke handler om Metoo er jo ikke hva dette handler om. Om noen menn nå er redde for å flørte med kona eller gi komplimanger til noen på kontoret er jo heller ikke hva denne saken handler om. Om pappahjerte og andre bloggere synes det har gått for langt er heller ikke hva dette handler om. Vi vet alle at det finnes gode menn der ute, og om menn nå pluselig ikke vet hvor grensen går etter Metoo kampanjen, ja så bør jo det være deres problem. Metoo er en veldig viktig kampanje, hvorfor ikke heller trekke frem noen av de historiene som er verdt å høre på, som er verdt å stoppe opp og tenke for. Noe må jo gjøres, det er altfor mange historier som faktisk handler om overep, trakassering og maktmisbruk. Det blir litt Matt Damon over dette, kanskje du heller bør støtte denne saken istedet for å synes synd på han som ikke vet om han kan gi komplimenter på jobben lenger….

    4. Nå handler vel ikke #metoo om klønete sjekketriks, men heller om menn med makt som tror de kan ta seg til rette. Jeg har feks blitt både klådd på, forsøkt kysset og fått kommentarer av seksuell karakter. De fleste av disse går under klønete sjekking og uønsket oppmerksomhet. Men jeg har også opplevd dette i forbindelse med overordnet på jobb, for lenge siden. Og det siste handler #metoo om. Ledere, både menn og kvinner bør ha såpass dømmekraft, at de ikke drikker seg fulle når de er på arrangementer i jobbsammenheng. De skal ikke forsøke å kysse noen, stryke noen oppover låtene, danse veldig tett osv. Det er ubehagelig, og ikke like lett for alle å sette grensen. Nå er ikke alt straffbart etter loven, men likefullt en uakseptabel oppførsel, mot noen som står under en på rangstigen. Det være seg posisjoner, alder osv. Når jeg har lest noen av kommentarene i ulike nettaviser den siste tiden, blir jeg matt. Og det er jammen ikke rart det har vært vanskelig å stå frem og si i fra. Derfor #metoo. Og jeg må også si at det er trist å se, i de samme kommentarfeltene at “kvinner er kvinner værst”

    5. Altså, jeg bøyer meg i støvet for det absolutt beste innlegget jeg har lest i forbindelse med Metoo! Trenger ikke utdype mer føler jeg… bra jobba!!

    6. Så fordi noen mener at dette tar litt av, og kanskje (med rette?) føler seg litt engstelig, så skal vi roe ned? Hvem er det da som definerer hva som går for langt? Jo, i min krets er det middelaldrende menn som snakker om at det er for lite sexpress på jobb, at de ikke tør å spørre kona om litt kos, eller lignende.
      #meetoo har skapt overskrifter, og om menn som har sjekket opp og behandlet unge jenter dårlig, hadde trodd at de skulle gå fri for alltid, så kom vel dette litt ubeleilig. Selvfølgelig skal man ikke forhåndsdømme, men det er en mediegreie, og ikke kampanjen sin feil.
      Jeg tror alle ønsker å bli sjekket opp eller få kompliment, men om du er i en maktposisjon må man sette grenser for hvordan du kan opptre, spesielt der det er en asymmetri mellom deg og den andre parten, det være seg alder eller andre faktorer.
      Nei, selv om det kanskje kan bli mye, så hilser jeg dette velkommen. Kanskje kan mine døtre slippe å få et press på å være “kosete” med en eldre sjef eller trener eller en eldre politikerkollega. Sorry, vi er mange som har opplevd det, og vi har kanskje lagt det bak oss, men det er fordi det ikke har vært rom for å snakke om det. Når dette rommet åpnes, så kommer historiene. Og de skal hilses velkommen! Du som er i en særstilling med mange lesere, skal være forsiktig med å degradere varslere eller andre som kommer med sine historier. For har du egentlig opplevd tafsing fra en mye eldre mann? Opplevd at en sjef har sneket seg inn på kontoret ditt og kommet med antydninger om både det ene og det andre, mens han stryker deg kleint over håret… nærmer seg brystene og gjerne tar en liten runde nedenom for å kjenne litt ekstra? Har du egentlig sett hva unge skuespillere har måttet gjennomgå for å kunne få roller de ønsker seg? Det er dette vi må lese, det er nå det er på tide å kjenne litt på skammen for ganske mange, smake litt på selverkjennelsen om at “søren, jeg gikk for langt”, og det er nå vi skal gi gutter og jenter mot til å faktisk si at “dette er ikke greit”!

    7. Og der mista du meg som leser. Du som voksen mann i nettopp maktposisjon burde tenke deg om to ganger. Hvorfor har du ikke skrevet et innlegg om hva metoo handler om i seg selv, dersom du engasjerer deg for saken? Avslørende nok skriver du ingenting før du får medfølelse for andre menn som har regelrett driti på draget, og det er å si det pent. Budskapet og fokuset i innlegget ditt er ikke på jentene som er ofre hver eneste dag for trakassering, men rettighetene til menn. Hva fikk deg til å velge en slik vinkling? Og til orientering angående god rettspraksis; å bevise og straffeforfølge at noen har stukket tunga ned i halsen på deg på fest, tafser på deg på julebordet eller slenger slibrige kommentarer om kroppen din i lunsjen, har vist seg å være heller vanskelig. Skam deg.

    8. Selv jeg som nesten ble voldtatt føler ikke engang lov til eller behov for å bruke meeto. Hvorfor skal da andre kvinner leke ofre?

    9. Til deg som la inn kommentar 22.33: Peter nevner jo de som er ofre, og den “helvetes ukulturen”. Men jeg er HELT enig med Peter, det har i mange sammenhenger gått for langt. Noen tror alt av (uønsket) oppmerksomhet betyr det samme som trakassering. Det gjør ikke det! Det må være lov å prøve å sjekke opp noen, uten at det blir “metoo”. Hvor kleint hadde det ikke vært om alle skulle spørre om lov før de strøk en potensiell kjæreste over armen, ga en klem, eller forsøkte seg på et kyss?
      Satt på spissen: Jeg sa det til samboeren min en dag, etter at jeg hørte om en “samtykkeerklæring” eller noe sånt fra Sverige: Sånn bør det bli her også! Skal vi kose oss i senga skal vi skrive kontrakt på det først, så det ikke er tvil om at det er ønsket fra begge parter. Og helst skal vi ha to vitner som kan skrive under på det også!

    10. Hva i all verden er det du snakker om? Du etterlyser at jeg skriver et innlegg om hva metoo handler om.. Dette er det innlegget. Fokuset mitt er absolutt ikke på rettighetene til menn. Jeg mener heller at menn nå har gått til en slags banal motsvarskultur, der man forsvarer seg med at ingenting er lov lenger, som selvfølgelig bare er sprøyt.

      Hvis dette var det du leste ut av innlegget, lever jeg godt med å miste deg som leser. Du må enten ha lest ingressen og hoppet rett til kommentarfeltet eller bare bestemt deg for å tolke mine ord i verste mening. Adjø.

    11. Vi er nok helt enige her. Selv om ingressen kanskje kan leses som at metoo-kampanjen har gått for langt, mener jeg jo egentlig det motsatte. At metoo-kampanjen er utelukkende bra, men at det har gått for langt i det at hysteriet på begge sider skaper en slags splid mellom kjønnene. Ikke alt er seksuell trakassering heller og nå synes jeg menn har gått for langt i å latterliggjøre dette nettopp med argumenter om at “er ingenting lov heller nå da?. Følte jeg presiserte dette ganske tydelig underveis, men mulig det ikke ble understerket nok 🙂

    12. Jeg tror jeg skjønner hvor du vil med innlegget ditt, men syns det er trist at du vinkler det som du gjør. For er det nå egentlig så mange som misbruker denne #metoo-kampanjen? Føler du virkelig at det nærmer seg hysteriske tilstander? At plutselig ingenting er greit lengre, og at alle menn nå oppfattes som noen perverse svinelabber?
      Jeg er så veldig enig med Liss og flere andre som har kommentert her.
      #metoo er en kjempeviktig kampanje.
      Som skaper en positiv endring i samfunnet. Den handler selvsagt ikke om at vi skal slutte å flørte med hverandre, men er det seriøs noen oppegående folk som oppfatter denne kampanjen slik? Sånn helt ærlig? De fleste skjønner vel og ser nyansene i dette? Hva som er akseptabelt og ikke?
      Skulle ønske du hadde brukt spalteplassen din til å heller heie på alle de tøffe, modige og sterke kvinnene der ute, som forteller sine historier. Historier som må frem for at endringer skal skje. Enn å vinkle det hele slik du har gjort her.

    13. Men det er jo akkurat det jeg gjør!! Jeg vinkler det jo nøyaktig slik du etterspør og retter heller en kritisk finger mot de som mener at det har gått så langt nå at man ikke tør prate med damer lenger. For det er jo virkelig ikke det det handler om. Det handler om å skape en kultur der kvinner skal si ifra, fremfor å holde kjeft. Mener samtidig Mener at det er viktig at ikke hver minste ting limes på front av VG, men til nå har vel det gått ganske ganske greit.

      Der jeg mener det nærmer seg hysteri er at motkulturen nå mener det har gått så langt at alt er metoo og nærmest har begynt å latterliggjøre det hele.

      Trodde jeg hadde presisert dette ganske klart i innlegget, men kanskje jeg har formulert meg rart eller så har ingressen lagt føringer for hvordan du/dere har lest resten av teksten. Ikke vet jeg, det viktigste er vel dog at vi er enige, slik jeg ser det 🙂

    14. Men så bra da! Og beklager at jeg misforstod deg. Bra vi fikk avklart det! Og ikke minst at vi er enige! 😉
      (Har stemt på deg som «årets Gullpenn»).

    15. Jeg likte innlegget. Men må innrømme at jeg måtte lese det to ganger. Første gangen tenkte jeg litt som de andre kritiske her inne. Jeg gikk tilbake og så kommentarene dine, og leste innlegget en gang til “med nye øyne” og da forsto jeg mye bedre hva du mente. Bra at du tar opp tematikken, jrg heier på deg til årets gullpenn!

    16. Kunne ikke sagt det bedre selv! Syns dette har gått altfor langt. Orker ikke lese noe om det lengre..

    17. Puh, det var utrolig godt å høre. Kjedelig å bli misforstått, spesielt i en sak som denne. Men ser jo at deler av teksten kan fremstå litt tvetydig. Beklager det.

      Godt vi ble enige. Enighet, vakreste ord på jord 😀

      Og tusen takk for stemme!! 🙂

    18. Vi har et lite kopirom på jobb, og HVER DAG denne uka har jeg i den forbindelse opplevd at #metoo blitt latterliggjort.. «ånei, er du der, da får jeg vel vente utenfor så jeg ikke stemples med #metoo i panna..» Jeg gremmes, og tenker på at joda, det er nok noen av lederne på jobb som kunne fått et sånt stempel, men selvfølgelig ikke fordi man delte kopirommet i 2 minutter.. kjipt at det ikke tas alvorlig, men blir omgjort til noe man fleiper med!
      Jeg er enig i hva du skriver, men det finnes svært få kampanjer med utelukkende positive resultater. Denne høsten/vinteren har mange maktmisbrukere fått sin straff, og mange andre har nok fått seg en påminnelse før de gjorde tabben. Til slutt tror jeg vi ender i pluss 😉

    19. Dette begynner bra, se bort i fra overskriften da. Men så mener du at #metoo har gått for langt, så klart skal du få ha dine egne meninger, men kanskje tenke deg litt om før du legger ut slike påstander. Jeg har aldri sett at denne kampanjen gå for langt. Dette er første gang at jenter som har blitt misshandlet og missbrukt blir hørt og trodd. De eneste mannfolka jeg har hørt som snakker ned #metoo og er redde for at neste gang de prøver seg på noen er de som går for langt og de som gjør det vi vil ha slutt på. Ikke la de vinne når de begynner å spørre om det har gått for langt. Spør de heller hva de gjør som får de til å føle seg truffet og truet av #metoo kampsnjen. Har du ikke noe å skyld har du da heller ikke noe å frykte.

    20. Hehe, jeg sier denne quoten eller whatever hovedsaklig med humor, men også litt alvor; how come a movement for women become so misunderstood to the point where its all about men?

    21. Men… det er jo det jeg skriver om i innlegget. Leser folk bare ingress for tiden eller er det virkelig sånn at én ledende setning legger føringer for hele teksten? Føler jeg skriver nøyaktig det du mener her 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg