Tenk å våkne til et stille hus. Ikke en lyd annet enn Teo som snorker på gangen. Solen på vei inn vinduet, øyne som ikke skriker etter mer søvn og en harmonisk kjæreste bare centimeter unna. Stille. Rolig. Så rart?!
For i natt har barna overnattet hos mormor og bestefar, og da har vi endelig fått gjort det to småbarnsforeldre ønsker mest av alt: Sove. Ikke tafse, ikke reise, ikke feste, men sove. En hel natt. Uavbrutt. Og det har vært helt magisk.
Magisk, men også så fryktelig uvant. Ingen vannglass som går i gulvet, ingen Paw Patrol på tv-en, ingen leking, krangling, latter eller gråt. Bare oss to og et hus for oss selv. Tenk at man alltid hadde det sånn før man fikk barn. Et stille hus som bare venter.
Det føltes altså så rart å komme ned trappen i dag tidlig og kjenne den kalde roen av et tomt hus. Akkurat da kjente jeg at jeg begynte å savne de to små apekattene.
Men så fikk vi spise frokost i fred, drikke kaffe som fortsatt var varm og snakke om noe annet enn Anna, Elsa og Peppa Gris, og da var det plutselig greit igjen. For man trenger litt kjærestetid også. Tid til å se hverandre, tid til å bare være to. Til å gå ut og spise sammen, få en natt med ubrutt søvn, ligge i skje på morgenkvisten og prate litt om løst og fast. Oppussing for det meste. Tid til å være mer enn bare mamma og pappa, tid til å bare være to.
Men fy søren det skal bli fint å se de to små bøllefrøene igjen også 🙂
* Følg Uthvilthjerte på Facebook *
Stemmer 100% med det jeg husker fra småbarnstida. Det er helt uvurderlig, ubeskrivelig, godt og deilig 👍😊👍
Fader er ikke banneord. Hvis det er det, hva med sangen: “Fader Jakob” da😉
Hahaha! x-)
“Søren Jakob, søren Jakob”
Enig med Viggo 🙂 Det er en fantastisk tid, men greit med et hvileskjær en gang i blant for å nyte det på avstand, ta en pust i bakken og lade opp for en runde til 😀
/ God søndag!