Jeg kommer ned trappen, ungene er endelig i seng. Fredag kveld, ukas beste kveld! Endelig tid til å sparke av seg skoene og slenge seg på sofaen. Se noe hjernedødt på tv, tromme seg på tacomagen, leve som en pute og zoome ut i evigheten.

Jeg tripper som på steppesko ned trappen, men så plutselig en merkelig lukt. Warum..? Bensin? Parafin? Tennvæske?

Og da ser jeg det. På den borteste veggen. Røde striper på det off-white panelet. Røde striper som aldri har vært der før. Røde striper som har mistenkelig lik farge som den stygge, røde flekken som har vært på veggen noen dager allerede..

Annonsørinnhold

Norge: Disse høyfjellshotellene kommer du til å elske

Så hører jeg musikken. Så kommer Christina ut fra kjøkkenet med et skjevt smil og en malepensel i hånda.

Søren.

Jeg hører sofaen rope på meg som en tykk og trist operasanger.

Ja vel, så kan det faktisk være ganske trivelig å skru på litt musikk og gjøre huset finere sammen, men jeg hadde bare så veldig sett frem til en times tid med nakke mot pute og tøflene i taket.

Men så kommer jeg på at jeg skal bort i hele morgen og allerede har brukt opp resten av bonuspoengene på sene kvelder og Oslotur tidligere i uka. Jeg ligger kraftig på minussiden og det vet hun selvfølgelig, den slu tøsa.

Og nå har hun tenkt til å bruke det på malekveld en fredag kveld. Det er ingenting jeg kan gjøre, Christina har meg i et kraftig balletak. Heldigvis bare i overført betydning, men like fullt.. Farvel sofa, hallo penselstrøk.

/ Men guuud så fint det blir a gitt 😉