Rett før helgen var jeg ute til lunsj med min nest eldste bror for å prate skit, slurpe kaffe og gomle croissanter.
Men da jeg skulle betale for gildet, ble jeg plutselig rammet av type 3 jernteppe. Den verste sorten. Der ingen kommunikasjon mellom kropp og hode oppstår. Jeg sto bare og så dumt på kortmaskinen, slik en garvet pensjonist ser på Facebook.
Bare et tomt blikk ut i evigheten mens hjernen snakket belgisk. Jeg prøvde å skjerpe meg, ristet på hodet og gjorde klar fingrene, men… ingenting. Helt blankt.
Et faretruende alderdomstegn eller bare et tegn på at jeg har sovet altfor lite i det siste? Jeg mener, jeg har jo glemt koder før, men de har alltid dukket opp etter 10-15 sekunder. Denne gangen slo det meg ikke før rundt 6 timer senere. Ikke at jeg husket koden da heller, men så lang tid tok det meg å huske at jeg hadde skrevet ned koden som en kryptisk melding på telefonen.
Hva den var lagret som husket jeg selvfølgelig ikke. Så da ble det å scrolle gjennom hele kontaktlisten. Og der dukket det plutselig opp et navn på en person jeg aldri har hørt om. Onkel Børre.
Da først husket jeg at jeg hadde lagret nummeret under et falskt alias om jeg noensinne skulle glemme den. PIN-koden utgjorde halvparten av et fiktivt telefonnummer, lagret under et fiktivt navn. Ganske genialt egentlig, hadde man bare husket sitt eget system når man trengte det 😉
/ Neste gang blir det kaffe på hjemmekontoret 😉
* Følg Caféhjerte på Facebook *
Det skjedde meg å, sist uke 😂 Måtte til slutt si: jeg må bare gå bort å tenke litt. Kanskje jeg kommer på det.
Gjorde ikke det, så jeg måtte ringe sambo 😂😂😂
Han kom på det etter hvert, men jeg fikk handlet ivertfall.
Bra jeg ikke er alene 😜
Ps:digger deg og kona ❤️
Hvor har du fått tak i 1981 genseren? 😍
HM!
Jøsh, tror jeg må være første gang noen spør meg om noe med klær. Shit, betyr det at jeg er moteblogger nå? Nice! 😀
/highfive
Det har skjedd meg flere ganger, spesielt med pin-koden til mobilen. Pleier å tømme hjernen og la fingeren gjøre jobben. Koden slås inn så ofte at det blir mer en bevegelse enn en tallkombinadjon til slutt 😊
Jeg har en dritbra en. Være dødssliten sykepleier på 24-timers skift på akuttmottak i Australia og plutselig ikke greie å snakke engelsk… Da er du sliten da! Skjedde heldigvis bare en gang. Og ja. Jeg ble mobba noen måneder etterpå. “Do you understand English today?”
Skjedde med meg for en drøy måned siden. Måtte bare rebestille fra banken. «Kaka» ble liksom når jeg etter noen dager ikke husket om jeg hadde bestilt den… Et par dager senere kom det to brev fra banken 😄
Jeg stod på Rema og hadde handlet masse varer. Da kortet skulle draes var betalingmasinen motsatt vei slik at tallkombinasjonen ble feil . Jeg klarte ikke å komme på kodenmin. Prøvde betalingsmønstret mitt , to opp og to til siden. Tilslutt måtte jeg innse at jeg var helt blåst.
Heldigvis har jeg humor og kan le av det hele. Ingen kode, ingen penger = ingen varer.
Been there, done that…
#lagerkøpårema
Tips: Legg inn alle slike pin-koder (og eventuelle kortnumre) i et passordbeskyttet og kryptert notat i appen 1Password på smarttelefonen. 1Password åpnes med fingeravtrykk eller passord. Alt er kryptert, så det er trygt å lagre slikt der.
Takk for det, Andreas! Det skal jeg absolutt sjekke ut 🙂
Lett. Koden er tydelig 1981. 😁
Hahaha! Hadde jeg fått velge koden selv så. Herregud så praktisk det hadde vært å alltid gå med et plagg som viser pin-koden x-)
Kjenner meg godt igjen med å glemme pinkoden :p Glemmer den hver gang men trykker riktig uansett heldigvis :p
Hehe.. godt å høre vi er flere😉😁
For noen år siden bodde jeg et annet sted og ved juletider skrev jeg så mange julekort “hjem” til gamlestedet. Så var jeg på Cubus husker jeg, å tastet inn koden, kom opp feil tre ganger å kortet ble sperret, jeg skjønte ingenting, plutselig gikk det opp for meg at jeg hadde tastet inn postnr. på det stedet jeg bodde😁Pga alle julekortene hadde visst hjernen min hengt seg opp i det nr😁
Hahaha! Fort gjort, spesielt midt i julestria x-)