Da vi kom ned til frokost i dag, tok det bare ett blikk på skuldrene til El Pluttador for å innse at her blir det ikke noe strandtur. Han var varm og rød som en nykokt hummer, og dermed gikk frokosten med til å legge nye planer. Innen sjokolademelken var tom, var planen på plass. Vi tar en dagstur til El Torcal!

“Kongen på havet!”
 

El Torcal de Antequera er en spansk nasjonalpark og kanskje det rareste naturfenomenet jeg har sett. Det er altså toppen av et fjell, der alle fjelltoppene har et veldig merkelig utseende. De ser ut som deformerte sandslott og stabler av store steiner satt oppå hverandre.

Fenomenet skyldes visst at fjelltoppen for rundt 200 millioner år siden var under vann og at det som i dag er små fjelltopper rundt 1200 meter over havet faktisk en gang var havbunn (mindfuck!). De rare fjelltoppene er altså kalkstein laget av fossiler av havdyr, rester og sedimenter som har blitt presset og komprimert i millioner av år, før de plutselig en dag fant ut at de var lei av å være havbunn og heller ville bli fjell. Dette for rundt 20 millioner år siden.

De skjøre fjelltoppene av porøs kalksteiner har blitt slitt og formet av vær, snø, regn og vind i millioner av år og dermed fått sin meget karakteristiske form. Steinene er for øvrig i konstant endring fortsatt, og tanken på at man plutselig kan få et fjell i hodet, gjorde utflukten om enda mer spennende 😉

Anyone for bjørnebær?
 

Spansk fjellugle i sitt naturlige habitat.
 

1 stykk supergira fjellgeit.
 

I can see my barnehage from here!
 

#turist #noshame
 

Men vi kom oss gjennom en rundtur på rundt halvannen times vandring, og her må jeg bare berømme barna for å ta utfordringen på strak arm! El Pluttador med de røde skuldrene kunne ikke vært mer fornøyd og spratt opp og ned på små fjellknauser som en verdensvant fjellgeit.

Grunnet tidvis ganske ulendt terreng, brukte lillesnuppa pappa som esel, som følgelig resulterte i at pappa la igjen et sted mellom 5 og 40 liter i løypa, men hva gjør vel det når man fra tid til annen hørte en lystig liten stemmer rope: “Hoppe da, hesten!”

Og der kommer nummer 5 “Gamperæva” i siste indre!
 

Legg merke til gangsteren i bakgrunnen. Zero fucks given x-)
 

Mi amor ♥
 

I dag, som alle andre dager så langt, løp også tiden fra oss, og den planlagte svippturen til Malaga får vi ta en annen dag. Ikke ble det et kveldsbad på stranda heller. Ikke kom vi til å rekke å sette oss ned på en fin restaurant eller lage noe god mat hjemme.

Dessuten synes vi barna fortjente en skikkelig godbit etter en lang kjøretur og en aktiv dag som fjellgeiter. Og er det én ting Den røde hummer har snakket mye om, så er det den sklia på den restauranten vi var på i fjor..

Så da var det bare én ting å gjøre: Skru av snobbefilteret og avslutte dagen på eneste riktige vis. Tur på McDonalds for hamburger og is 😀

/ Da sto jubelen i taket!
..før begge kræsjet i seng.
It´s hard to be a fjellgeit.