Dette innlegget er til deg som akkurat nå sitter og skjelver av barnehagepanikk. Du som kanskje akkurat har levert barnet ditt i barnehagen for aller første gang eller som gruer deg til neste uke. Du som plutselig er livredd for alt og ikke klarer å roe den paniske stemmen i bakhodet som angrer, gråter og synes alt er skummelt.
Jeg lover deg, det kommer til å gå bra.
Vi har alle vært der, eller vi er der nå. Det gjelder ikke bare det første året i barnehagen, men alle årene. Det er klart det blir bedre, men det første året er helt balle. Like greit å si det rett ut. Jeg husker Christina gråt hver dag i ukevis. Det var langt verre for henne enn det var for barna, men det var ille for dem også. Jeg kunne selvfølgelig skrevet at det går helt smertefritt, men det gir jo ingen trøst, dessuten er det ikke helt riktig. I hvert fall ikke for oss. Det var tøft.
Man har vært sammen barnet sitt hver eneste dag i hele dets liv og plutselig skal man bare si adjøss og ha det på badet, kos deg hele dagen med en haug med folk du ikke aner hvem er. Ikke bare det, men det skrider mot ethvert instinkt i kroppen å forlate et gråtende barn i armene til en helt ukjent voksen. Borte er den tryggheten man har hatt hjemme og plutselig er hele verden åpnet opp. Ikke lenger bare forelder og barn, nå en del av noe mye større.
Og det kan være skummelt, det. Kjempeskummelt! Bare vit at det er helt normalt å føle det sånn og at det kommer til å gå bra. For det er selvfølgelig tøft for barna, men det er ikke noen dans på roser for oss foreldrene heller.
Men ikke ha dårlig samvittighet, ikke sitt hjemme og gråt eller ta deg fri fra jobben fordi du føler deg som verdens verste forelder. Vi har alle vært der og det kommer til å gå bra, jeg lover.
Kanskje tar det en dag, kanskje to, kanskje en uke, kanskje mer. For oss tok det veldig lang tid med førstemann, men bare vær sterk og vit at barnehagen er et fantastisk sted som barnet ditt kommer til å elske helhjertet. Om ikke mange dager kommer barnet ditt til å gråte når han/hun blir hentet på ettermiddagen og da kan du se tilbake på denne tiden og le. Men akkurat nå må du bare stå i det.
Det kommer til å gå bra. Jeg lover.
/ Barnehagestart er nesten verst for foreldrene <3
Er det da jeg skal være tullingen og fortelle hvordan det var for oss? 🙂 Leverer barnet i barnehagen og før det vet ordet av det var det “hade pappa” og rett inn til de andre barna. Sånn var det med begge to.. fikk til og med beskjed om å gå vekk.. Så det kan gå den veien også, noe som jeg synes var helt passe 😀
Takk for et viktig og fint innlegg. Har jobbet i barnehage i mange år og har trøstet mange foreldre med at det blir bedre. Har selv en gutt nå som skal tilbake i bhg og selv om jeg har jobbet i barnehage og vet hvordan ting fungerer, er det grusomt å levere fra seg det kjæreste man har. Og det skal være litt grusomt tenker jeg, og så går det så bra til slutt <3
Jenta mi var 18 måneder når hun begynte i barnehagen. Det tror jeg var helt passe for oss begge. Hvertfall for meg var det en lettelse å ikke levere et barn som ikke kunne gå ennå i barnehagen. Hun er veldig utadvendt og full av energi, det gikk som en lek. Jeg kunne ha gått hjem etter 30 min. Det gjorde jeg selvfølgelig ikke 🙂 Siden hun var så trygg, følte jeg meg også trygg.
Hvordan det blir med neste, er umulig å si. Han ligger fremdeles i magen, og hvis jeg skal være ærlig – så gruer jeg meg litt allerede. Den siste babyen min liksom 😉 he he …
Jeg kjenner meg såååå igjen… spesielt med førstemann, heg holdt han hjemme til han ble 2 år, jeg var så redd for å sette han i barnehagen… men det gikk bra, husker jeg satt i buskene ved barnehagen den første uka å creapa på han liksom 😮 de som så meg trodde sikkert jeg hadde helt syke hensikter men jeg var bare en hønemor… da dattera mi skulle begynne var jeg ikke så panisk da, men det var fælt å dra men kom fort tilbake 😮
Har gått hjemme med sønnen min hele tideb. Nå er han rett over 2 år, og begynner i bhg om 3 uker. Jeg gruer meg såååå mye. Han er veldig mammadalt, og rart er d jo ikke. Har jo vært meg og han hver eneste dag og natt i 2 år. Og pappaen også, men han jobber endel. Betryggende er det at jeg kjenner omtrent alle som jobber i bhg! Dette skal nok gå bra. Men det blir tøft. Jeg begynte faktisk å gråte når jeg leste innlegget, for jeg gruer meg sånn. Huff!! 🙂 🙂 🙂
Kjenner jeg noen ganger blir litt lei meg over at andre foreldre som har barn som løper rett inn og ikke feller en tåre er så stolte og skryter i alle samtaler om det. De har rett til å være stolte, men det har vel alle? Selv har jeg hatt to barn som har brukt mange mnd på å bli vandt til den nye hverdagen. At barnet gråter når du går og ikke er der er et tegn på god tilknytning til foreldrene, og ikke at du er en overbeskyttende forelder. Selv om det virker som at det er det mange mener jeg er.
Vi skal levere gutten vår i bhg neste uke, da er han 1 år og tre uker. Det føles riktig for oss å levere han i bhg nå, selv om man ikke skal legge under en stol at vi sikkert burde/kunnet/skullet/villet gått hjemme med han lenger, men det er en tid for alt.
Jeg har vært veldig positiv hele tiden, føler meg ikke som en hønemor egentlig, og tenker at de som jobber i bhg har peiling, og at jeg gjør som dem sier. Men så raste alt litt sammen, da min “favoritt-svigrinne” satt nebbete og sa at det var altfor tidlig å begynne i bhg når de er ett år, da har de ikke språk, de klarer ikke å kommunisere hva de ønsker, de kommer til å tro mamma og pappa er død – og hun stoppet jo f*en meg aldri. Ti poeng til henne, som vanlig, for å ikke bruke sosiale antenner foran en plutselig fryktelig usikker mor. Så nå gruer jeg meg plutselig veldig. Takk for fint innlegg – godt å vite at det blir bedre, for nå har jeg begynt å forberede meg på det verste.
Jobber selv i barnehage, Å syntes alltid at starten på året er tungt, Å jeg føler sterkt med foreldrene når de for første gang skal levere det kjæreste dem har, uansett alder.
De dagene/ukene det tar er tunge både for ansatte, foreldrene og barna.
Det er virkelig ikke noe gøy å gå fra barnet sitt når han hygriner. Min har akkurat blitt 2 år og gått i barnehagen siden han var rett over året, men det er fortsatt like trist hver dag når jeg skal gå. Hvor gammel var gutten deres når han begynte? Slik det har vært for oss skulle jeg ønske jeg hadde blitt hjemme i minst et halvår til før han begynte i barnehagen
Vår datter gråt litt når hun begynte i barnehagen. Selv har jeg ikke felt en tåre da jeg vet at det går bra. Jobber selv i barnehage og har aldri opplevd at det ikke har gått bra. Men noen barn bruker lengre tid enn andre. Nå har hun begynt på storebarnsavdeling, og gleder seg til barnehagen hver dag 🙂
Bravo…bravo….bravo <3
Takk for det, Lene! Fint perspektiv å ta med seg på dager da barna nekter å slippe taket. Man er ikke overbeskyttende, har bare en god tilknytning 🙂 Men klart, alle barn er forskjellig da. Lillesnupp brukte typ to dager på tilvenning, mens storebroren brukte mye lenger tid.
Plutten var hjemme til han var 2,5 år, kanskje var det også derfor det ble ekstra kjipt for ham. Usj, det tok ubehagelig lang tid før han ble ett med barnehagen, men med lillesnuppa tok det heldigvis mye kortere tid 🙂
Takk skal du ha! Godt å vite det blir bedre – sørger du for en repost av dette innlegget ca juni neste år? Sønnen min er 19 dager gammel og jeg gruer meg allerede til å forlate ham i barnehagen når han starter i juli neste år!! 😭🙈 litt pinlig, men hallo liksom.
Takk for det, Ida 🙂
Neste år begynner plutten på skolen, så da kommer jeg til å være en ball av angst fra juli til september. Fint om du kan sende meg innlegget da 😉
Og du: Grattis med sønn!! 😀 😀 Håper dere har det tipp topp tommel opp, selv om den første tiden også kan være mye tøffere enn man skulle tro (jf. happy-go lucky-facebook-statuser) 😉
Moren min leste dette innlegget, sendte meg link og kunne meddele at denne barnehagepanikken aldri gir slipp, den bytter visst bare form og nå, 21 år senere, har den blitt til studenttidpanikk for hennes del. Hun relaterte! Merker dog at jeg gruer meg litt til akkurat denne delen når jeg en gang i tiden får egne barn, sliter allerede greit mye med å levere fra meg hunden i hundebarnehage. Uten sammenligning forøvrig, så klart.