Vi står på badet, bare Christina og jeg. Med hver vår altfor lille tannbørste og tannkrem med smak av bringebær, men ingen små tenner.

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

På naborommet hoppes og herjes det siste ut av dagen. Begge har fått hver sin advarsel, men ingen ser ut til å bry seg stort. Leken er for god til å gi seg nå. Det hoppes i senger, det kastes puter, det løpes, det lekes, det leves stort.

Søskenkjærlighet og rivalisering i skjønn forening, en sånn type lek som før eller siden ender med at en eller annen får vondt. Og det går ikke lang tid fra oppjagede jubelrop blir til plutselig klaging. Det er lillesnupp som begynner å bli lei, men storebror er for gira til å slutte å hoppe.

Hun prøver å si nei, men han fortsetter å tulle. Og hun er jo ikke helt fast bestemt og vil kanskje leke litt likevel, så da fortsetter han. Og hun ler, men så blir hun plutselig muggen igjen.

Inne på badet står vi og lytter, og innser at en av oss får steppe inn og ta affære før det utvikler seg til å bli dårlig stemning.

Vi tenker spesielt på å redde den slitne lillesnuppa fra den overivrige storebroren, for hun er jo bare en liten jente tross alt.

Men da hadde vi visst glemt å tenke på at hun er en jente laget av jern og har snart ett års erfaring med leking og herjing fra barnehagen. For plutselig og ut av intet, hører vi en morsk og bestemt jentestemme som kutter gjennom støyen som en tåkelur:

– Nok! Jeg dra hjem.

/ Sånne øyeblikk.. <3

Klar for flere gullkorn? Les: “Smittsom” (pluttens lille gullkorn fra nøyaktig ett år tilbake)

* Følg Lillesnupphjerte på Facebook *