Altfor lenge har jeg tvilt på om det i det hele tatt vil gå, men nå har det endelig skjedd ting her!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

For jeg har lenge drømt om å skrive barnebok. Og for snart en måned siden fikk jeg endelig møte redaktøren i et stort forlag for å snakke litt om tanker og ideer. På vei ut av møtet var jeg superentusiastisk og tenkte jeg skulle ha noe klart over natta, men så kom det ene og så kom det andre. Syke barn, syke foreldre, regnskap og årsoppgjør, ny runde med syke barn, og brått var dager blitt til uker.

Ikke bare det, men etter hvert som tiden gikk, satt også ærefrykten seg som en propp i vasken. Du vet, den lille stemmen som sier at: “Dette er dritvanskelig, dette klarer du ikke”. Den som hele tiden får deg til å tvile på deg selv og hockeytakler selvtilliten.

For man må hoppe på spontanitet før tvilen kommer og tar deg. Og den fella var jeg i ferd med å gå i. For hver gang man utsetter noe, blir det litt verre å starte. Sånn er det med alt egentlig, enten det er å begynne å trene, lese til eksamen, ta en telefon eller skrive en bok.

Utsetter man det lenge nok, blir det til gruff. Og da er det ikke noe gøy lenger. For når ting blir gruff vil man bare ha det ut av verden, men man klarer bare ikke gjøre noe med det. Som en heldagseksamen du ikke har lest til, eller et årsregnskap med deadline i morgen og alt du har er en bærepose med kvitteringer.

Og der var jeg litt nå. Livredd for å starte og langt ifra så selvsikker som jeg var for noen uker siden. Heldigvis har jeg en blogg. Heldigvis kastet jeg ut mine første tegninger så fort jeg fikk dem på papir og stolt fortalte at jeg endelig var i gang. For vips så var proppen borte. Brått var gleden og selvtilliten på plass og ga den lille drittsekken av en tvilende stemme, er real omgang buksevann.

Tusj må´n ha 🙂

Og nå, kjære du som leser dette, nå har jeg endelig fått et gjennombrudd! For i dag har stort sett hele puslespillet samlet seg og ramlet på plass i hodet. Jeg har skissert opp et manus, satt opp handlingen fra side til side, og kan for første gang se for meg stort sett hele boka i hodet. Og jeg elsker den!

Så det var egentlig alt jeg ville si. Jeg er overlykkelig og begeistret og gleder meg til å meisle videre på handling, ord og illustrasjoner.

Jeg lovte forresten at dere skulle få en mulighet til å legge en hånd på verket allerede i går (eller i dag), men grunnet tidligere nevnte propp, ligger vi litt bak skjema. Men siden det fungerte så fint å legge press på seg selv tidligere i uka, går vi for samme suksess igjen.

I morgen, lørdag 18. februar, LOVER jeg at det blir en konkurranse helt utenom det vanlige her på bloggen, og vinneren kan fort få avgjørende betydning for barneboka! Så sjekk innom i morgen 🙂

Og du: Aldri la noen fortelle deg at du ikke klarer noe. Minst av alt deg selv.

Uferdig skisse på den aller første siden i boka 😀

/ Gooooood freddan!

* Følg Barnebokhjerte på Facebook *