Visse ting tenker man aldri over som barn, slik som hvor de skitne sokkene tar veien. De bare forsvinner, for så plutselig å dukke opp igjen noen få dager senere. Brettet og på plassen sin, med en frisk duft av blomstereng.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Og maten, den var jo bare der. Sto klar på middagsbordet når man kjente sulten komme. Rykende varm og ofte med dessert. Hvordan? Hvem vet, det er bare sånn det er med mat. Sengen skiftet på seg selv og det var utrolig deilig. En gang i blant kom man til oppredd seng og dyne med press i trekket. Hvor kom det fra? Hvem vet, det er jo bare sånn.

Men det var deg. Alle de årene, all den maten, all den klesvasken, det var alltid deg. Og pappa selvfølgelig, men kanskje først og fremst deg. I vaskekjelleren og på kjøkkenet.

Fra eldstemann ledet an, til attpåklatten flyttet ut. 35 år. Hvor mange brødskiver blir det? Hvor mange sokker har møtt sin partner i dine hender? Og alt sengetøyet, alt det forferdelige sengetøyet. Vaske, stryke, legge på, ta av og så vaske igjen.

Familien sin, det 🙂 (yours truly på mutterns fang)

Og aldri har jeg hørt deg klage. Kanskje gjorde du det der nede i vaskekjelleren, men jeg hørte deg aldri. Jeg hadde bare alltid rene sokker i skapet, og jeg vet ikke om jeg noensinne takket deg.

Så tusen takk. Og helt ærlig: Jeg skjønner ikke hvordan du har klart det. Jeg synes det er slitsomt nok å lage mat til to voksne og to små sneiper, men da tenker jeg på deg og alle årene du og fattern har stått på og laget middager til alle seks i familien. Alt sengetøyene, alle sokkeparene.

Det kan ikke ha vært like sømløst som dere fikk det til å virke, og ikke brukte dere posesuppe heller. Ikke som jeg vet om i hvert fall.

Mams med nest eldste brodern på fanget.

I går lagde jeg kake og det tok meg en hel dag. Du kunne gjort det med én hånd på ryggen, eller brukt den ledige hånden til å smelle sammen en middag fra scratch. Du kunne gjort det med én hånd. I blinde. Og brukt den andre hånden til å vaske gulvet.

Eller lage brødskiver. En av 5 millioner du må ha smurt. Uten å klage et eneste sekund, selv alle de kvisete årene der jeg stort sett ikke gjorde annet. Så unnskyld for det, og takk for absolutt alt. Bortsett fra den gangen du lagde fisk på 18-årsdagen min. Det kan jeg fortsatt ikke tilgi.

Hilsen go´gutten 😉