Er dette slutten?

Jeg som hadde så store tanker for fremtiden… Hvordan skal jeg komme over dette og gå videre i livet?

 

 

For i dag tidlig skulle jeg bare være litt høflig og ta en runde med dobørsten. Jeg skrubbet i vei mens jeg plystret og gjorde meg klar for en fin dag på jobb.

Jeg må ha blitt for overivrig. Jobbet for hardt med børsten, glemte å tenke på hva som skjer når børste møter vann.

For plutselig kjente jeg det.

En iskald dråpe mot en varm leppe.

En dråpe på vei opp fra et plask.

Hvem vet hvor de andre landet, for som vi alle vet: En dråpe reiser sjelden alene. På en tann? På tunga? Rett gjennom gapet som en høydehopper og plopp ned i magen?

Uansett, det er slutt. Jeg kan ikke leve med dette. Skammen, den snuskete skammen. Tanken på fragmenter av bajs, blandet med dobørstebakterier, mikset sammen i en grusom cocktail og skutt inn i fjeset som en pistol. Det er over.

Så ikke bli bekymret hvis jeg ikke svarer på mail eller telefon på et par dager. Jeg ligger bare her og hører på litt Celine Dion, mens jeg tenker på glansbilder og enhjørninger.

Kommer jeg noensinne tilbake? Hvem vet. Det eneste som er sikkert er at når Christina har lest dette innlegget, blir det ikke aktuelt med noe kyssing før langt uti 2017 2018 😉

 

 

/ Aaaaall by myseeeeelf

* Følg Leppehjerte på Facebook *

30 kommentarer
    1. Use! Så fryktelig! Du får MÆN øpp og sende deg selv inn i en desinfeksjonsdusj. De har sånn på sykehus! God bedring!

    2. Nå ja. Så lenge du ikke pusser tennene med dobørsten, så overlever du nok. Det er ikke SÅ lett å dø, må du tro!
      Du får nok leve med skammen og angsten resten av livet. sorry, men slik er livet!
      Og du er ikke engang i nærheten av noen av historiene kollegene mine forteller i lunsjen. De kan f. eks involvere eksploderende sauekarkasser (“heldigvis hadde jeg briller på meg, men jeg fikk ikke lov å komme inn på soverommet vårt på 14. dager”.) Eller hva som dukker opp hvis man legger en uskyldig utseende scampi i en petridisk og legger den til kultivering (“Jeg spiser ALDRI scampi igjen etter det”) Nuff said. Rimelig tøft spiseklima på denne arbeidsplassen!

    3. På tide å gjenskape dusjbildet fra blogawards i forfjor(?). Jeg har sjelden ledd så godt, og du trenger å spyles etter dagens erfaring med dobørsten.

    4. Du får bare huske på det at handlevogna er mer bakteriefyllt enn et offentlig toalett, så da er kanskje ikke dette så ille alikavell da;)

    5. Sånn kan det gikk,når man driver blogg å lager skuespill for galleriet,for å behage 🙂 Liker deg,men gjennomskuer 🙂

    6. Denne kan jeg relatere meg greit til! Fra Da jeg jobbet på sykehuset og hjalp en gammel mann på toalettet. Jeg måtte stramme tøffelen hans før jeg stødig skulle følge han tilbake til sengen. Og der satt jeg på huk foran mannen som setter sjøgang med bred beinstilling for å holde balansen i det han snur seg for å dra ned i toalettet.. Joda, da spruter det nemlig en dråpe inn i min munn😳 Ikke min families avfall som lå i dette toalettet nei! Men en syk gammel manns urin, fra et sykehustoalett på gynekologisk avdeling!!! Ja mann på gynekologisk! Fordi sengeposter ble slått sammen i helgene! Men slapp av kompis, jeg lever ennå! Selv om jeg grøsser ved tanken på denne bitte lille dråpen med faenskap som fant veien inn i min munn!!!

    7. Huff, føler med deg. Ikke at jeg har opplevd det ”som jeg kan huske” men føler med deg for det om, det er virkelig ikke noe man har lyst på til frokost akkurat 😛

    8. Jaha? Utdyp. Gjestebadet nede er ganske lite, egentlig bare plass til én om gangen. Kan ikke huske at du var der da det skjedde, men jeg kan jo ta feil.

    9. Ikke for å toppe deg. Men da jeg var uskyldig sykepleierstudent skulle jeg skifte på en utlagt tarm. Du veit den effekten man innimellom får når man tar lokket av en boks makrell i tomat? Jeg fikk en sånn splash-back. Kjente en bæsjedråpe lande på underleppa (ååå HVORFOR hadde jeg droppa munnbind?!), lagde megaduckface mens jeg avsluttet stomistellet og gikk så på skyllerommet og skrubba leppa i sprit mens jeg døde inni meg. Jeg kan fremdeles kjenne hvor den traff, 8 år etterpå…

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg