I forrige uke skrev jeg om at Christina og jeg har begynt på foreldrekurs. Det var utrolig hyggelig å se hvor mange av dere som synes dette hørtes ut som en god idé, og derfor ønsker jeg å gi dere en liten smakebit av hva vi lærte på kurset i går.
For da jeg skrev om kurset sist, var det flere av dere som nevnte “Haimusikk”. Jeg skjønte ikke bæret av hva det betydde, inntil i går. Da fikk vi introdusert begrepet på kurset og allerede nå har det revolusjonert min hverdag.
NB! Legg merke til at dette kun er mine tanker og tolkninger. Jeg kan neppe yte et pedagogisk utarbeidet begrep full rettferdighet, men jeg kan si hva det betyr for meg og muligens også hva det betyr for deg.
For å gi en rask forklaring på hva haimusikk er, se videosnutten under. OBS: Må sees med lyden PÅ!
La du merke til forskjellen?
Situasjonen er nøyaktig den samme, bare musikken er annerledes. Merker du hvordan musikken påvirker sinnsstemningen din? I den første snutten tenker man kanskje at bilen er i ferd med å kræsje eller at det er en kriminell ute på jakt. I den andre snutten derimot: Hei, for en hyggelig kjøretur på landet!
Se for deg nå at haimusikken foregår inni hodet ditt, i en helt vanlig situasjon i hjemmet. Kanskje du sitter i sofaen og skriver en tekstmelding mens barna herjer fritt i stua. Eller du har hentet barna i barnehagen og de er så slitne, sultne og sutrete at de kan gå i fistel når som helst. Og du har ikke rukket å begynne på middagen…
Eller dere står i døra, på vei til skolen, allerede 5 minutter forsinket og barna nekter(!) å kle på seg.
Kjenner du den ugne følelsen som bygger seg opp fra magen som en trykk-koker og får deg til å føle deg uvel, stresset og irritert? Det er haimusikk. Den følelsen av at noe kan og vil gå galt. Når du merker at du gradvis blir mer og mer irritert, eller bare forventer problemer uten å helt vite hvorfor.
På kurset ville de nok brukt begrepet annerledes, men det er haimusikk for meg. Når jeg merker at vi er for sent ute, når leken blir for høylytt eller alt er bare kaos. Sånne situasjoner der man normalt sett vil råde folk til å “telle til 10”. Problemet med det, er at når du kommer til det punktet der du må telle til 10, så er det allerede altfor sent. Da er man allerede irritert og klarer kanskje ikke handle så fornuftig og rasjonelt som man ønsker.
Derfor er jeg mye mer glad i begrepet om haimusikk, for den bygger seg opp. Sakte men sikkert, akkurat som i Haisommer-filmene. Slik kurset bruker “haimusikk” sier man at dette er musikken som spiller i hodet ditt og kanskje får deg til å lete etter farer som egentlig ikke er der. For meg betyr det noe litt annet.
For når jeg sitter med mobilen limt i ansiktet mens barna herjer i stua, og jeg kjenner haimusikken komme krypende, vet jeg at noe er på gang. Så fort jeg legger vekk mobilen, forsvinner musikken. Så for min del handler det like mye om å ta grep og få skrudd av haimusikken så fort som mulig, før man selv blir en hai.
Noen ganger lar det seg derimot ikke gjøre å skru av haimusikken. Slik som hvis man allerede er 10 minutter for sent og ingen av barna har fått på seg klærne. Da står haimusikken på for full guffe i hodet. I en sånn situasjon tenker jeg at det handler mest om å anerkjenne at haimusikken er der og klare å stå i det, frem til situasjonen er håndtert.
For jeg har innsett at hvis jeg ikke tar grep før haimusikken når sitt klimaks, kan jeg bli sint og irritert og reagere på en måte som ikke er optimal. Kanskje gjør det en allerede vanskelig situasjonen langt verre.
Ved å være bevisst på haimusikken, kan man også prøve å bytte den ut når ubehaget melder seg. Det er jo ikke sikkert det fungerer, men det er i hvert fall langt vanskeligere å la seg stresse til lyden av Kurt Nilsen eller Sølvguttene 😉 Personlig vil jeg anbefale denne gla´låta fra ingen ringere enn Mr. Bob Marley 🙂
Men hva man legger i begrepet, hva som utløser haimusikken og hvordan man håndterer den, tenker jeg er veldig individuelt, men å vite at den er der, kan være til stor hjelp for å få bedre grep på hvordan man takler ulike situasjoner i hverdagen. Kanskje kan man også begynne å se på hvilke situasjoner som skaper haimusikk og hva man kan gjøre for å unngå det?
Christina og jeg snakket blant annet mye i går om at avreise til barnehagen ofte er en situasjon der dårlig stemning oppstår. Haimusikken begynner nærmest å spille automatisk på morgenkvisten, fordi man forventer en trøblete avreise. Så hvorfor ikke komme haimusikken i forkjøpet? Ved å f.eks legge klærne klar kvelden i forveien og begynne å kle på barna 5 minutter tidligere enn vanlig, kan man ha løst problemet!
Eller hvis man sitter og knatrer på mobilen mens barna herjer i stua: Legg. Ned. Mobilen! Ofte er det faktisk ikke verre enn det. Eller så er det verre, men uansett: Å vite at haimusikken er der, og kjenne på når, hvor og hvorfor den kommer, kan være et nyttig verktøy for hvordan man løser situasjoner i hverdagen på best mulig måte 🙂
Det hadde vært helt supert om dere som har tatt kurset og kjenner til begrepet “haimusikk” kan si hva dere legger i begrepet og kanskje gi meg et vink hvis dere synes jeg bommer helt 🙂
Les også –> Første innlegg med link til kurset
* Følg Haihjerte på Facebook *
Jeg har nok byttet ut “haimusikk” med “Rosa Helikopter” i mitt hode. Heldigvis veldig sjelden jeg hører den komme.. men som alle foreldre flest, så kommer den innimellom. Men jeg er nok en veldig tålmodig person i fra før, så inni hodet mitt spilles nok “Star Wars theme” på full guffe til enhver tid.
Begrepet haimusikk møtte jeg første gang for tre år siden. Da oppfattet jeg begrepet som at man tolker en situasjon som oppstår ut ifra de referanser man har fra før. Referanser som kan være kjipe pga noe man har opplevd selv i barndommen f.eks. Hvis man kan klare å tenke at det kun er haimusikk, og ikke nødvendigvis trenger å tolkes ut i fra tidligere opplevelser, men heller ta tak i situasjonen som oppstår ved å tenke konstruktivt, kan man håndtere situasjoner bedre.
Jeg tenker at haimusikk kan oppstå i situasjoner som vi tolker stressende. “Vi er for sent ute” og “krisesituasjon-alarmen” slår for fullt. Hvis man blir bevisst påvirkningen haimusikken faktisk har på situasjonen, og klarer å isolere det som faktisk skjer fra de kaotiske følelsene, kan det være man takler situasjonen uten for mye stress og andre negative følelser. Hvis man tenker rasjonelt: hvor mye for sent ute er vi? Hvem vil det påvirke og hvor store er konsekvensene? Hvordan påvirker det barna å stresse? Går det greit at vi er 10 minutter forsinket?
Hva med å prøve å erstatte haimusikken med rolig klassisk musikk, eller kanskje en favorittsang? Det kan ikke fjerne den vanskelige situasjonen, men det kan kanskje påvirke innstillingen man har til situasjonen. “OK, vi er 10 minutter for sent. Det er ingenting jeg kan gjøre med det nå. Nå kler vi på oss i et rolig tempo som er komfortabelt og ikke lager sur stemning, for sent ute er vi uansett. Dette klarer jeg”
Det tenker jeg om haimusikk 🙂
Teksten på haibildet fikk meg til å tenke på Pink Panter sangen! Snodig 🙂
Hmm.. Bærum bærum, bærum bærum bærum bærum bærum bæruuuuubabarabaaaa.
Joa, ganske likt, faktisk 😀
Helt enig med deg! Såpass enig at jeg måtte skrive inn et ekstra avsnitt i teksten, for dette er jo et kjempeviktig poeng som jeg helt glemte! For hvis man klarer å tenke at situasjonen egentlig er ganske ufarlig, det er bare hjernen som stresser deg opp, kan ting fort bli langt lettere 🙂
Japp, det var slik de forklarte det på kurset også, men for meg ser det ikke ut til at haimusikken funker helt på samme måte. Eller så har jeg bare ikke helt forstått dybden i begrepet enda. Men da er det jo fint at min definisjon av haimusikk kan funke på meg likevel 🙂
Hahaha! Ja dæven, du veit det er trøbbel i gjerde når Rosa Helikopter begynner å jalle x-)
“Begynne å kle på barna fem minutter tidligere”, “gjøre klar klær kvelden før”, “tenk gode tanker”… akkurat sånne selvfølgeligheter som gjør at dette er et kurs jeg ville ha brekt armen for å slippe:)
Sorrry men jeg følte et behov for litt motvekt her:)
Jeg er litt enig med Dag Atle over her, men samtidig husker jeg godt at da jeg tvang jentungen som da vel var 7-8 år til selv finne frem det hun skulle ha på seg dagen etter om kvelden og legge det frem – ja, da ble det en helt annen verden hver morgen! Jeg trodde nesten ikke det var mulig.
Haha, skjønner veldig godt hva du mener! 😀 Men det er akkurat derfor jeg skrev at jeg ikke synes “Tell til 10” funker, for da er man allerede laaangt forbi det stadiet der. Som sagt, det som skrives her er bare mine tanker, ikke hva man lærer i kurset.
Men sånn helt seriøst, kurset er faktisk ganske genialt. Skjønner at du får brekninger av å tenke på at man lærer slike “Det er jo bare å lage 50 middager en kveld, fryse ned og servere utover uka”, men det er ikke sånn det funker altså, hehe.
Det var jo ikke meningen å høres sånn kvalmende perfekt ut da, hehe. Var mer at avreise til barnehagen er en typisk situasjon der fattern hver dag er nær ved å klikke i vinkel, og da er det faktisk mer ålreit å prøve å gjøre noen enkle grep for at man ikke ender med krangel og klikkorama 😉
Synes nå du har truffet spikeren på hodet! På jobb hadde vi om dette på et foreldremøte, fikk jaggu en oppvekker selv der;)
Veldig kjekt å ha litt kunnskap om dette, både som pedagog og mamma!
Merker jo og at haimusikk kan oppstå i ekteskapet, som når far NOK en gang må på do (skikkelig på do) rett før avreise😂
Haha, ja det snakket Christina og jeg om i går også, hvordan kurset brått også kan fungere som parterapi. For det handler jo litt om å forstå både seg selv og andre, og vips så er man over på parterapi, hehe. 2 kurs til prisen av 1? Snakk om god deal 😉
Du kommer nok til å høre enda mer haimusikk når du får to skolebarn og faktisk må være i tide! 😀
Sjokkerer meg at gjennom hele dette innlegget ikke kan se noe sted hvor du tenker på barnas følelser når haimusikken melder sin ankomst. Det er jo det ABSOLUTT viktigste med å lære seg gode verktøy i hverdagen- som gjør at en ikke blir eg sint, høylytt og autoritær person. Men en balansert foreldre, som forstår og forklarer- slik at barna føler seg sett og hørt- og ikke minst får anerkjennelse for sine følelser, men alikevel lærer seg hvilke handlinger som er greit å gjøre og ikke, og hvorfor vi noen ganger( eller gjerne litt ofte;)) må gjøre ting som vi absolutt ikke har lyst akkurat da! 🙂 at barna utvikler en god selvfølelse er så utrolig viktig!!!:)
Akkurat idag mista jeg trua på deg her jeg sitter å leser dagens avis. Vet du at det å kunne tegne/lage løkkeskrift er mye mere kreativt enn å sitte på en ipad.
Dette var et genialt begrep! Aner ikke om jeg heller forstår det sånn som det er ment, men jeg er en sånn som til stadighet er langt forbi “tell til ti” og ender med å gjøre situasjonen mye verre enn den hadde trengt å bli. Leste dette i går før jeg skulle være alene med ungene på 3 og 1. Det var god stemning, jeg tok meg god tid, ignorerte småting og tullet i stedet for å kjefte, fram til vi skulle rydde av fra middagen. Ettåringen begynte å klatre inn i oppvaskmaskina for å lete etter kniver å kaste på gulvet, treåringen ville absolutt ikke rydde av tallerkenen eller plukke opp bestikket sitt fra gulvet tross pedagogiske innspill, og skulle i stedet hjelpe meg å få broren ned på gulvet ved å røske tak i ham så han datt bakover og…
HAIMUSIKK!
Plukket opp barna, skyflet dem ut fra kjøkkenet og lekte gjemsel (den varianten treåringer liker, der man alltid gjemmer seg bak sofaen) fram til kveldsmat. Så ryddet vi og alt det der. Det der å “høre” musikken altså, det er første gang jeg har funnet en teknikk som faktisk virker i de situasjonene der. Takk Peter!
Og til sjokkerte anonym fra i natt: Tror du misforstår litt. Forstå og forklare, se og høre og anerkjenne, det gjør i hvert fall jeg hele tida når jeg klarer det. Det er jo det jeg vil! Dette handler om de situasjonene hvor det allerede er for seint, hvor jeg fyrer meg opp av irritasjon og utålmodighet og blir like barnslig som ungene. Det handler altså faktisk om foreldrenes følelser her, ikke om ungenes, og det er der fokus skal være, nettopp for at vi som foreldre skal huske på vårt eget ansvar for situasjonen. Det er vi som legger på haimusikken. Hvis dette er helt ukjent for deg, så hatten av, da er du en langt mer tålmodig sjel enn meg…
Haha, var det alt som skulle til? Du vet at det ikke er helt unormalt å bli feilsitert i en avissak? Det stemmer for eksempel ikke at han fikk ipad da han var 1 år, så allerede i tittelen er vi ute og skurrer 😉
Nå har ikke jeg lest saken selv, siden jeg ikke har ØP lenger, men mitt tankekors rundt løkkeskrift var at jeg mener at i fremtiden kan det virke mer relevant med teknisk innsikt enn f.eks løkkeskrift. Kanskje en liten brannfakkel, men verden blir jo mer og mer digital, og om man skriver kråketegn eller løkkeskrift er jo faktisk helt ubetydelig om man ser helt rasjonelt på det. Var ikke mer enn det jeg mente altså, så håper du kan få tilbake litt av trua 🙂
Haha, vet du, det skyldes rett og slett bare at innlegget ble skrevet i rask affekt, med så utrolig mye jeg ønsket å ha med, at jeg ikke klarte å skrive inn alt som er viktig. Da ville innlegget blitt 40 sider langt, men barnas følelser er jo selvfølgelig det aller viktigste. Det er jo DET det handler om, så der har du helt rett. Jeg prøvde vel bare å skrive det på en lettfattelig måte for at leserne skal plukke opp en interesse for begrepet. Å begynne å gå i dybden på det hele, blir en større jobb, hehe. Men jo, dette med å følge barna i deres følelser er selvfølgelig kjernen i det hele. Får skrive mer om det senere, men som du ser: Denne kommentaren alene er jo snart lenger enn selve innlegget 😛
Takk for innspill, legger meg delvis flat 😉
Hahaha, kan høre den allerede 😀
Wow, tusen takk, Unn! Så utrolig hyggelig å høre!! 😀 Og det er AKKURAT slik haimusikk funker for meg også. For jeg er også en utålmodig sjel og hvis jeg lar stresset spise meg opp, så klikker jeg til slutt. Derfor har det vært til stor hjelp for meg å innse at det er haimusikk på gang, og at hvis jeg ikke gjør noe for å få den bort, så kommer ting til å bli løst dårlig.
Så da bruker i hvert fall vi to begrepet helt likt, for jeg kjenner meg veldig godt igjen i situasjonen du beskriver her. Kanskje “Anonym” bruker det annerledes 🙂
Igjen: Tusen takk for kjempefin kommentar. Dette gjorde dagen min 🙂
Dette er jo nesten som noe jeg lærte på LP-kurset jeg har gått! At vi tolker situasjoner ut i fra tidligere erfaringer og at hjernen faktisk ikke klarer å skille minner fra virkelighet (dårlig forklart). Det er virkelig utrolig hvordan vi kan spille puss på oss selv! Jeg har aldri hørt dette uttrykket før, men det var skikkelig bra så det skal jeg ta med meg 🙂
Er det COS dere har startet med? I så fall; super bra kurs og bra dere fremsnakker det sånn at flere foreldre skjønner at det ikke er noe farlig og at de er mislykka som foreldre bare fordi de tar et foreldreveilednigskurs. Man lærer jo bare flere måter å se og støtte barna sine på, som igjen kan gjøre en til enda bedre foreldre 🙂
Jepp, det er det 🙂 Knallbra kurs, og akkurat som du sier, jeg håper at jeg ved å skrive om det kan få folk til å innse at det ikke er feil å dra på kurs, det betyr ikke at man er mislykket for det. Bare at man ønsker å bli en enda utgave av seg selv 🙂
Jeg syntes dette kurset hørtes både spennende og utrolig lurt ut! Er Ped.leder uten egne barn (men med en på vei) og føler jeg ofte opplever situasjoner der haimusikken kan melde sin ankomst. Både i barnehagen men også i situasjoner der jeg observerer andre foreldre på bussen o.l. I bhgen blir det ofte veldig (!) Tydelig hva som egentlig fungerer.. om man velger å stresse avgårde i feks påkledning med 13 3-åringer, daa er man plutselig way beyond både haimusikk og rosa helikopter. Alt går alltid veldig mye bedre om man tar en mental timeout, klistrer på et stort smil og er suuperpositiv til omtrent alt. Det blir så mye hyggeligere for oss og barna, og man blir faktisk glad selv. Stresser man ender det jo uansett opp med å ta mye lengre tid enn om man faktisk kjører ultrapositiv-taktikken. Som tilskuer er det også selvfølgelig mye enklere å “lukte” haimusikken, og om jeg sitter på bussen og ser på samspill mellom barn og foreldre får jeg ofte en indre haimusikk på foreldrenes vegne. Ofte trengs det kanskje imponerende lite til for å snu situasjonen, og som tilskuer får man litt fysisk vondt av å se situasjonene eskalere.. Eksempel; faktisk høre på hva barna sier, som du nevner; legge fra deg mobilen, snakke med og forklare barna hva som skjer/skal skje, ikke gi barna falske forhåpninger (klassiker; si at barna skal få sitte i et sete når de kommer inn, og vel inne på bussen sier ofte foreldre at siden de snart skal av er det lurere å sitte i vogna), og om de ikke kan gjøre noe forklar hvorfor. Selvfølgelig vil barna slå seg litt vrang/være sliten og trøtt/teste grenser her og der uansett, men du unngår kanskje en viss prosentandel av de ubehagelige episodene (Er jo lov å håpe? Funker i bhgen hvertfall), samtidig som barna forhåpentligvis får en opplevelse av å bli sett som den de er.
Gammelt innlegg men disse videoene er geniale:
https://m.youtube.com/watch?v=i-sWXmBOTrU
https://m.youtube.com/watch?v=Q_Ia02MMUOk
https://m.youtube.com/watch?v=MYOzf3QA57M
Lykke til med kurs. Cos er kjempebra og nyttig for veldig mange.