Det føles som i går at du bare var en liten bolle som rullet rundt her hjemme, og nå skal vi på vår første foreldresamtale.
Sitte og høre en annen voksen prate om en helt egen del av ditt liv som vi ikke er del av. Din egen lille verden, helt uten oss. Hvem du er og hva du gjør når vi ikke er der. Det er rart.
Men også litt fint, for det er jo den veien ting må gå. Du må jo opp og ut og møte verden med alt som skal til. Ikke bare stabbe rundt her hjemme i bleia til du blir 25. Men likevel da, fortsatt rart for oss å vite at du gjør ting helt uten at vi er der. Utvikler deg, lærer, ler og gråter, alt mens vi er langt langt borte.
Og jeg skjønner at det er viktig og jeg skjønner at det er riktig, men fortsatt er det ganske rart. Det er vel ikke sånt man egentlig tenker så mye over, før man sitter ansikt til ansikt med en annen voksen som med viten og innsikt skal fortelle deg litt om ditt eget barn.
Hvem du er når du ikke er bare vår, om du trives, hva du liker og om du er der som du er her.
Så får vi se da, om du minner mest om mamma eller meg. Vi håper på førstnevnte, det vil spare deg for mange turer på rektors kontor 
/ Lykke til. Alle tre
* Følg Barnehagehjerte på Facebook *
Bolle
det har jeg brukt om mine og bollemann og småbolle 
Hihi, ja det er så trivelig. Med de små bollekinnene og bollemagen
Masse lykke til, alle tre!
Må bare si det, den lille frøkna deres er heeeelt lik pappa’n sin utseendemessig! Synes også hun har det rampete glimtet i øyet som du også har, måtte nesten le litt da jeg så bildet nederst i innlegget, haha! 2 stk identiske.
Det var akkurat det samme jeg hadde tenkt å kommentere Hedda;-) At de var så himla like. Kloninger
For ei nydelig tulle!
Håper foreldresamtalen gikk bra!
Heey, kaller du meg ei nydelig tulle? Det kan vi like
Hehehe, det er rart med det, men man klarer liksom ikke se slike ting selv. Men jo.. det rampete blikket, det kan jeg se fra milevis unna. Dessverre
Yes! Og ikke spesielt overraskende: Alt de sa om henne, er stort sett det nøyaktig motsatte de sier om plutten, haha!
Sånt skjer
Må si meg uenig med Hedda over her, syns minstemann absolutt er mest lik mamma’n sin, er som snytt ut av nesa til din bedre halvdel
Ser man det! Synes det er vanskelig å si, men hun ligner litt på begge til ulike tider. Og plutselig ligner hun veldig på min mor også. Er vel sånn med alle småttiser
Så lik sin pappa, men også så lik sin mamma! Rart når barn blir sånn midt i mellom. Min eldste bror er helt lik mamma’s mørkere familie, min mellomste bror er helt lik pappa’s helt lyse familie, og jeg har blek hud, mørke øyne, lyst hår og får høre at jeg er helt lik de begge 2.. til tross for at de er totalt ulike.