Jeg har alltid hørt at tapas skal være enkel fingermat, gjerne helt på gatematnivå. I Norge er det derimot lett å få et annet inntrykk, der tapas har blitt forfinet kokekunst med fisefine priser.

Derfor har tapas liksom aldri vært min greie, for jeg er en mann tross alt og når jeg først skal ut og spise, vil jeg bli mett. En stor kjøttkladd, en halv gris, den type ting. Så tanken på å betale skjorta for en skål med kjipe oliven og en tørr brødskalk høres liksom ikke ut som en helaften for meg

Så da passet det bedre da fattern spurte om jeg ikke ville bli med ned på den lokale kneipa for å prøve et par småretter og prate skit. For her snakker vi 0 % finesse og bokstavelig talt gatenivå.

Her i byen er det en nemlig en liten tapasbule kalt Lara, som fattern alltid har hatt lyst til å besøke, men som han aldri har klart å dra med seg modern på. Jeg kan jo forstå det, for “restauranten” er plassert helt inntil veien der tungtransporten dundrer forbi og klientellet er i beste fall “folkelig”. Ikke helt mutterns greie, men helt i smørøyet for han far.

Og som det skulle vise seg, helt i smørøyet for meg også! For da vi slo oss ned på et bord mot veien, bestilte noen småretter og godt drikke attåt, følte vi oss med et som en naturlig del av lokalbefolkningen. Praten gikk og maten kom og alt var bare topp stemning. Skal sies at vi måtte holde på hatten hver gang en trailer kjørte forbi, som nesten dro med seg papirduken i dragsuget, men det er liksom litt av sjarmen det da

Også de prisene da! 1 euro per rett, ørten ulike retter på kartet. Vi tok en råsjanse på å bestille det vi trodde vi klarte å tolke riktig, men fikk oss selvfølgelig et par uventede overraskelser. Slik som en merkelig rekeomelett, panerte småfisken og friterte blåskjell. Men bra var det, for maten var kjempegod og i akkurat passe mengder til at man kunne prøve ørten ulike. Legg for eksempel merke til min “Gambas pil pil” med hele 3, tre, reker

Desserten ble servert rett i emballasjen, uten så mye som et halvhjertet forsøk på å kamuflere at den kom rett fra butikken, haha! Og vi digget det, for som de sier: When in Rome, do as the romans. Så: When in Spain, spis ekte gatemat med tungtrafikk i fleisen

Skal det være litt dessert og lastebil?

“Mejillones tigre” viste seg å ikke være tigermedaljonger, men en type blåskjell.. x-)

Se han som ikke bryter røykeloven a

Skal det være litt fotball og en kilo skinke?

Brennevin, skinke hengende fra taket, tapas og småprat om boka til Stoltenberg

Koser sæ

/ Bånn gass/appetitt

* Følg Rekehjerte på Facebook *