Vi sitter på gulvet og leker, pluttisen og jeg. Litt med ditt, litt med datt. Han holder på med en talloppgave da han plutselig spør om jeg vil høre ham telle til 100. Ja, sier jeg, selvfølgelig vil jeg det! Men inni meg er det også en liten stemme som sier at dette kommer til å ta tid. Lang tid. Og stemmen sier at jeg kanskje kan fiske frem mobilen eller gjøre noe annet i det skjulte mens han teller, sånn at tiden får bein å gå på. Jeg mener, veien fra 1 til 100 er ganske traust og lang.

Da først slår det meg: Seriøst, sitter jeg her og vurderer å fiske frem mobilen? Er jeg virkelig så stresset og lite tilstedeværende at jeg seriøst vurderer å scrolle på Facebook mens guttungen stolt viser frem en av sine fremste bragder?

Ikke bare har han lært seg kunsten å telle til 100, men han har også kjempelyst til å vise det frem. Til meg! Og min respons til det er at jeg umiddelbart tenker at jeg ikke har mer tid til sånt enn å låne det et halvt øre?

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Jeg kjenner at jeg skammer meg. Skikkelig.

Fordømmer hverdagsstresset som i blant kan være vanskelig å skru av og innser at man også trenger å koble av. Legge fra seg mobilen, nappe ut ringeklokka, slå av tv-en, låse døra og bare være til stede.

For tiden den tikker av sted og plutselig sitter man der uten en eneste bustete småttis til å telle for deg. Kanskje er de på jobb, kanskje er de med venner, kanskje har bare tiden passert. Det er bare så mange ganger det er stas å telle til 100, det er bare så lenge de er små.

Dessuten er det bare kjedelig å telle til 100 når jeg gjør det. Noe helt annet er det når det blir gjort av en engasjert 4-åring. Som stopper ved hver eneste tier. Som helt fint kan si tjueti fremfor tretti, for så å korrigere seg selv og stolt begynne på´n igjen. Som tenker for hvert eneste tall, som smiler når han bikker nok en tier, stadig mer engasjert etter hvert som han nærmer seg det store tallet på toppen.

Så bare tell du, gutten min. Pappa hører. Tell gjerne til 1000 om du vil. Jeg kan lære deg resten 🙂

/Tjueni tjueti tjueelleve

Les også: “Dagens gullkorn – Så deilig”

* Følg Tellehjerte på Facebook *