Den ultimate ære

I går skrev jeg ingenting på bloggen for første gang på evigheter, og det var det GOD grunn til!

 

 

Denne helgen har vi nemlig besøk av Christinas lillesøster og gubben. De skal gifte seg om et års tid og planleggingen av den store dagen er allerede godt i gang. Lokaler, fargetema og kirke er allerede i sving, men de hadde også med seg en stor overraskelse til to av festdeltakerne. For da vi satt og utvekslet røverhistorier over et glass vin på fredagskvelden, kom det plutselig.

– “Vi lurte på om dere ville holde takk for maten-talen sammen?”

Ja! Hurra! Allerede oppspilt og gira, hoppet vi rett i gang med det ærefulle oppdraget. Skulle vi lage den som en adjektivhistorie? Si annethvert ord? Ta det på rim? Kanskje på spansk? Vi humret og lo, men før vi rakk å komme lenger i våre skumle planer ble vi avbrutt.

– “Altså, unnskyld, men… ja, det var egentlig bare tull. Vi lurte faktisk på om dere har lyst til å være forlovere?”

Og da kom det en tåre. Eller to. Og så ble det feiring og latter og jubel og glede langt ut i de små timer, og resten av helgen har vel egentlig bare fortsatt i samme sporet. For jeg trodde at det skipet hadde seilt for lengst. Jeg har liksom aldri vært helt forlover-materiale og har motvillig måttet slå meg til ro med at jeg antakeligvis aldri ville få den æren. Men nå har det altså skjedd og jeg er så fantastisk glad! Og stolt!

Så derfor ble det en fridag med iskos i varmen og ost og kjeks og enda mer moro på kvelden. Og nå ser vi frem til neste år med brøllåpp og tale og utdrikningslag og full jubalong! Og de tidligere nevnte skumle planene ble selvfølgelig akkurat mye skumlere.. 😉

 

Forlover, brudgom og kids på isjakt 🙂

 

Hundenes svar på Torstein Bae følger med 😉

 

Feiring anno 2016 – Ost, kjeks og mobilkveld 😉

 

/ Hipp hipp hurra!

* Følg Forloverhjerte på Facebook *

6 kommentarer
    1. Så gøy 🙂
      Å holde tale er skummelt 😮 Driver selv å skriver på tale om dagen, har nemlig konfirmant i huset til våren, og da må jo mammaen holde tale 😮

    2. Håhå, der har jeg heldigvis et trumfkort, for jeg elsker å holde taler 🙂 Det er jo helt grusomt selvfølgelig, men et skikkelig adrenalinrush når det står på også 😀 Du får invitere meg i konfirmasjonen, så kan jeg ta talen for deg 😉

    3. Jeg har helt angst for å snakke høyt foran andre mennesker i sånn sammenheng, men jeg tenker at det er en finfin utfordring til meg selv da. Hadde vært supert om noen andre kunne tatt talen for meg, men den får liksom ikke samme verdi da. Det er ingen som sier at jeg MÅ holde tale, men jeg har faktisk lyst, selvom jeg har helt angst for det.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg