Det er ganske rart å tenke på, når han står der i en liten pysj og altfor store sko. Rett foran deg, kledd på seg selv og klar for en dag i barnehagen. Skoene på feil bein, pysjen på halv tolv, frokost fortsatt i munnviken – denne gutten skal bli en mann.
Kanskje en dag større enn meg. Kanskje viktigere enn meg, kanskje smartere. Grovere i stemmen, sterkere i klypa. Det er en liten mann det der, han bare vet det ikke selv. Ikke jeg heller egentlig, det bare slår meg i blant. Og jeg skjønner det ikke.
Det er en skikkelig fæl tanke, egentlig. Fin selvfølgelig, men også fæl, for han er jo bare en liten valp. Begge er det, to søte små valper. Snubler når de går og vet ikke veien videre, bare leker seg gjennom livet med et smil. Myke og søte og helt uskyldig, deres verdensbilde er bare her og nå. Ikke enda farget av livets mange realiteter.
Og noen dager så tenker man vel bare at man gjerne skulle hatt dem sånn for alltid, som to bustete små valper.
Jeg gleder meg jo selvfølgelig til alt som kommer, det er bare noen dager jeg har så lyst til å stoppe tiden og si at det rekker nå. Vi blir her litt. Kan ikke hele verden bare vente littegrann, for jeg trenger at dette sekundet blir til to.
Når de plutselig står foran deg med skoa på feil bein, og snakker med søte små barnestemmer og du kjenner at det stikker varmt i brystet og du får lyst til å stoppe tiden. For noen ganger frister det bare å velge seg et øyeblikk, pause verden og si at jeg ønsker å bli litt her. Med en liten pysj og skoa på feil bein.
/ Mine to små bøllefrø <3
Les også: “Lille frøken yoghurtfjes”
* Følg Pysjhjerte på Facebook *
Klump i halsen. <3
Jeg tenkte det samme da jeg sendte avgårde mine tre håpefulle til skolen i morrest. Minstemann hang litt etter. Han gikk ut døra med sekken litt på halvtolv, delvis baklengs for å ønske meg en god dag tilbake, før han snur seg og oppdager den store sorgen, at de andre har tuslet sakte avgårde. Så da setter han fart etter, med litt stive ben, humper sekken på plass, og springer med sånne søte stive armer som bare seksåringer kan (for å holde sekken på plass). Og jeg spurte storesøster (som fortsatt sto igjen i gangen) om ikke de kunne slutte å vokse, bare en liten stund.. Gi meg litt mer tid. Hun lo bare av meg, og fortsatte å mase om nye sko.. Hverdag <3
Mine to begynte på barneskolen i fjor. Kanskje det var året før. Men i år begynte yngstemor på vgs og til våren er eldstemann russ. Hvor ble årene av??? De som sier “Bare vent til de begynner på skolen, da går tiden fort da!” – de har rett, helt rett…
Du får nyte tiden! 🙂 Bare vent til de kommer sjanglende hjem etter den første festen. 😉