Du som var så søt og liten, hva skjedde egentlig?
Er det maten vi har gitt deg, er det det? Med fæle karbohydrater og fett og alt. Eller er det den hersens morsmelka? Er det alle de gangene vi ba deg spise og du faktisk spiste?
Kanskje er det også han der broren din. Du tar jo etter ham i alt. Som en nysgjerrig ape følger du med, studerer hans vaner og kopierer alt han gjør. Jeg mistenker at det kan være hans skyld.
Noe er det i hvert fall, for her for bare noen få dager siden var du kun en liten kladd, men så snudde jeg meg bort et par sekunder, og nå står du her. En ganske lang jente med store føtter, grus i håret og lange bein som løper.
Du har dine egne preferanser, du river opp fryseskapet, du smiler, klager, roper og ler. Et eller annet sted langs veien har du i bestemt deg for å ikke være baby lenger, og jeg vet bare ikke om jeg er helt klar for det enda.
Misforstå meg rett: Du må gjerne vokse opp altså, for all del, bare… ikke så fort.
/ Mvh Stresset pappa
Les også: “Den nye jenta i bar(nehag)en”
* Følg Pappahjerte på Facebook *
Hehehe sjarmen med barn♡
Og nydelig hår btw. Mi frøken har samme hårfarge men det står oppover isteden for nedover –,
Åå, som jeg kjenner igjen denne bønnen. Her er det to stykker på 4 og 2 år, som jeg ikke skjønner hvordan har rukket å bli stå store. I midt hode ble den eldste født for maks ett år siden, men da er jo spørsmålet når kom gutten som er to år yngre? xD <3
Jeg vet hvordan du har det. Det femte og siste barnet mitt er 26 mnd! Ja, jeg har aldri før brukt måneder i å beskrive alder på barn over to år, men dette er babyen min. Min aller, aller siste baby.
Jeg er så absolutt ikke klar for at han skal bli stor ennå. En gang, ja, men ikke nå. Ikke riktig ennå. Jeg tar meg i å kose ekstra mye på alle ungene om dagen og det tror jeg handler om at jeg vil beholde babyen min. Og jeg kan ikke BARE kose på han. Han er forresten ikke interessert i kos sånn egentlig. Så jeg tar hva jeg får 😂 Jeg regner med at det er omtrent likt for en pappa som for en mamma. Hvor ble tiden av? Plundering og babylatter og babybæsj og babylukta… de kan helt klart bli større og mer selvhjulpen og viljesterke. Men ikke så fort. Når babyen hyler til og roper bætt (nettbrett) så klassifiseres ikke ungen som baby lengre. Men i mitt hode vil han for alltid være babyen 😢
Føles som det har gått et par år, men har nå ei jente på snart 9 år, og gutt på snart 12(!) år😱😎😊🍀 Eldste har begynt så smått med pubertet😱😂 Tro meg, det går så bra’ Ikke noe å stresse av…enda
Jeg føler akkurat det samme med mine 5 tantebarn, de var jo nettopp babyer, og nå er de to eldste guttene på 17 og 20, godt over hodet på tante……!!! <3 <3 Hvor ble tiden av, og hva i alle land og dager er det de spiser som gjør at jeg nå må bøye nakken bakover og se oppover når jeg skal snakke med de?? Det må være en form for gjødsel i maten deres har jeg funnet ut!!! <3 <3
Minstesnuppa som er 5 mnd eldre enn deres Lillesnupp vokser akkurat likedann, hun var da virkelig nettopp baby, en bitteliten pus som lå i tantes armer og festet blikket rett på tante fra første gang vi møttes. Nå freser hun rundt på egne foter, prater masse, er sta som et velfødd esel og går i barnehagen.....!!! <3 <3 <3
Men til tross for at de blir store og søker mer og mer utover hjemmets lune trygghet, så glemmer de ikke tante som var der fra de var bitte små. Og da eldstegutten på 20 sto opp etter nattevakt en søndag ettermiddag tidlig i mai da jeg var på besøk hos mamma og lillesøster, og lillesøster satt og hoppet gledestrålende i sofaen og ropte på storebroren med navnet hans slik hun klarer å si det, da trodde jeg han skull løfte opp og kose på henne der han smilende kom med åpne armer, iført pysjbukse og t skjorte, men nei, det var tante som fikk den første klemmen. Og det varmer tantehjerte at han fortsatt kommer og vil både gi og ta i mot klemmer!!! <3 <3 <3
Barna glemmer ikke hvem som var der for dem da de hadde det så travelt med å vokse opp!!! <3 <3 <3
Daaa, så trivelig. Ja altså, det er vel bare det man ønsker, at de ikke skal glemme alt det koselige når de plutselig blir travelt opptatt med å vokse opp og bli selvstendige 🙂
Puh, godt å høre, takker for det. Vet ikke helt om jeg stoler på deg, men tar det for god fisk inntil videre 😉
Haha, 26 måneder er ikke lov å si 😀
Men ja, alle de tingene man tenker at man gleder seg til å bli ferdig med, er selvfølgelig de tingene man ender opp med å savne mest. Tror faktisk jeg kommer til å savne å skifte bleier, er liksom noe rolig og hyggelig over det. Og veldig tidsbestemt for de første åra, men svusj, så er det over. Iiiik!
Haha, ja sånn har jeg det også! Ser på bilder av plutten og tenker “Hva i aaaall verden?!”. Han skyter jo snart gjennom taket 😉
/Stay Cool
Hihi, ja det har a fra far sin 🙂 Ligger for det meste ned, men på trampolinen står det RETT UT som om hun har tatt på et strømgjerde 😛
Jeg kjenner så utrolig på den følelsen. Jeg fødte mitt andre (og siste) barn for noen dager siden. Guttungen på 2,5 ble plutselig så utrolig stor. Bare over natten gikk han fra å være en liten gutt, til en stoooooor flott storebror. Jeg hadde virkelig glemt hvor små og forsvarsløse nyfødte er. I dag så jeg stolt på storebror som kledde på seg selv og som prater som en foss. Det er utrolig å stå på soverommet til storebror om kvelden å se ned i senga og se den store kroppen ligge i juniorsenga og så gå inn i stua og se den lille kroppen ligge i vogga. Nå skal det sies at storebror er på størrelse med en gjennomsnittlig 4 åring så kontrasten blir vel ekstra tydelig. Men samtidig så nyter jeg å se at storebror blir stadig mer selvstendig.
Må slutte å putte sjiraff-frø i smoothiene hennes 😉 Det er konklusjonen jeg har kommet frem til her i huset….jeg fikk en baby…gikk på kjøkkenet, snudde meg og gikk tilbake på stua så er han plutselig 3 år og en liten bestemt person med egen (sterk!) vilje og meninger….
…og da har jeg ikke engang begynt å tenke på han bittelille babyen min som plutselig skal begynne på videregående i august….
Og vips… Tar de lappen, og låner bilen, drar til Russland på egenhånd…. Sydenferie med gjengen…
Husk å bruk øynene i nakken…. Bry deg… Delta…. Ha åpent hus (og kjøleskap)…DET kommer dere til å ha igjen for <3<3<3
Lykke til.
Min yngste er nå like gammel som jeg var , når jeg fikk min første <3
Uff ja de vokser så altfor fort!! Min begynner på skolen til høsten og jeg har spurt mange ganger om han er villig til å bare ta ett år til i barnehagen for mamma er ikke klar enda,haha! Men får et veldig bestemt svar om at han er en stor gutt nå som skal begynne på skolen..:( Men jeg er stolt av å se at barnet mitt vokser seg stor og fin<3 Det gjør dine også ser jeg<3
Lykke til,haha!!
“Jeg er tre år. Jeg er stor nå”, er refrenget her i huset. Fra to stykker som jeg nettopp kom hjem fra sykehuset med? Forstår ikke annet enn at jeg må nyte den tiden jeg har. Lille mann ble rasende i dag, fordi jeg så at stod og tisset på blomstene i hagen…. Akkurat som pappa. Jeg ble jo egentlig litt stolt og glad fordi han klarte seg helt uten hjelp, men det var tydeligvis hemmelig….
Ja, de vokser alt for fort.
Haha, åå, kan kjenne igjen sånne små hemmeligheter ^_^ Og små gutter i den alderen er veldig såre på at de ikke skal være små barn lenger ja. Fy flate, han er jo sterkere enn meg! (hevder han selv da) 😉
Barna mine skal gå i barnehagen til de bikker 30 år. Da er det greit å gå videre i livet 😛
Takk for fine tips, de skal jeg absolutt ta med meg videre 🙂 🙂
Sjiraff-frø 😀
Gratulerer med nr. 2 !! 😀
Utrolig herlig å se hvordan eldre søsken vokser med oppgaven 🙂 Husker selv hvor stolt plutten var over å bli storebror og enda er det stas å ha en lillesøster som aper etter alt han gjør, hihi 🙂
Haha fantastisk å se dem vokse opp, men man blir ganske sjokkert når man ser dem og tenker at de akkurat var babyer, ja!
Bare et spørsmål, som jeg har fundert veldig over de siste dagene..husker dere virkelig hvordan barna deres så ut da de var nyfødte, og deretter spedbarn? Jeg gjør ikke 🙁 Jeg husker dem sånn vagt når jeg ser bilder bare..hvorfor er det slik?? Er det naturens måte å skåne foreldrene fra å bli for sippete når de plutselig rager over bakken og ikke trenger vår hjelp lengre?? 🙁 Når det er sagt, jeg er utrolig takknemlig og rørt når jeg ser trekløveret mitt som langer avgårde med sine snart 14, snart 10, og 3 år (ikke pokker om jeg skriver snart 4 på babyen min..det får være grenser!) Nå skal jeg snart sette meg ned sammen med bamsefar i huset og lage konfirmasjonsvideo til dronninga som vi nettopp hadde med oss hjem fra sykehuset..så nydelig, så liten, så uskyldig og så sårbar..men, det er fantastisk da folkens – vi har bidratt til at verden går videre, befolket den med kloke, flotte mennesker som en dag – en vakker dag sitter her og skriver på gamle pappahjertes blogg og sukker over hvor store barna deres har blitt. Vi skriver jo tross alt historie 🙂 Klapp på skulderen i kveld til alle dere fantastiske som følger opp et helt nytt menneske som skal sette spor i denne verdenen.
Haha, ja nei det der er veldig rart. Jeg husker heller ikke hvordan de så ut for to dager siden. Greit med en blogg som kan minne en om sånt til senere i livet 😉
Har for øvrig tenkt på at konfirmasjon må være helt utrolig ambivalent. Fint på en måte, men også trist. Er liksom en veldig overgangsperiode og så skal man se tilbake på alle de gamle bildene og minnes tiden da de bare var små og søte og hjemme hele tiden. Bah, kjenner faktisk at jeg gruer meg litt 😉
/ Lykke til!