Det lå an til å bli en veldig løkete dag, men et lite triks var alt som skulle til for å gjøre den fantastisk.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

For i går måtte vi en tur til dyrlegen og hele familien ble med på tur. Vi andre hadde ikke noe særlig på tapetet mens a mor skulle inn for å sjekke vovsen og vi visste ikke heller hvor lang tid det ville ta. Det er en sånn typisk situasjon som kan gå begge veier: Enten finner man på noe lurt, ellers ender man opp med å stresse seg halvt ihjel mens man bare løker rundt og sjekker klokka ørten tusen ganger.

Men jeg lærte noe da plutten og jeg var på bilverkstedet i går tidlig, og de brukte noe så inn i hampesvarten mye lenger tid enn avtalt. Jeg kunne stresse meg halvt i hjel og bli irritert, men tiden er jo den samme uansett. Ikke noe jeg får gjort fra eller til, så da kan man like gjerne bare se på det som hyggelig bonustid med barna som man ellers ikke ville tatt seg tid til.

Og senere på dagen skjedde noe av det samme igjen! For vi visste ikke hvor lang tid det ville ta hos dyrlegen, men vi antok at det ville gå raskt. Typisk en situasjon der man bare setter seg utenfor, så tar alt lenger enn forventet og blir bare løking, stress og dårlig stemning. Så derfor parkerte vi heller bilen, fant frem vogna og la ut på tur!

Christina fikk heller ringe når hun var klar, så kunne vi komme tilbake da. Og så la vi i vei, og vi hadde det bare helt fantastisk! Som en slags overdrevent symbolsk klisjé, gikk det faktisk fra regn til sol akkurat da vi gikk ut av bilen. Så da fisket vi frem vognen og travet av sted. På veien stakk vi innom et lite bakeri og tok med litt å gnafle på og tilhørende drikke, før vi slo oss ned i en park og bare hang ut en times tid.

Og da Christina var ferdig og lurte på hvor vi var, var vi travelt opptatt med å hoppe i en sølepytt et eller annet sted i Sandefjord sentrum 🙂

Vi kunne så veldig fort bare hengt ut på parkeringsplassen, mens jeg sjekket klokka hvert nittende sekund og sendte surmaga meldinger til frua når stresset begynte å ta overhånd. Eller vi kunne bare akseptere at tiden er den samme okke som og heller kose oss med bonustiden. Og det gjorde vi. Til fulle!

Det er nesten flaut å innrømme det, men med tiden har jeg blitt litt sånn at jeg tenker at alt skjer for en grunn. Og det har ofte faktisk hjulpet meg, for enhver erfaring kan man trekke lærdom ut av og tenke at det er noe man kan lære av det.

Hadde ikke han fjompenissen på verkstedet brukt så veldig mye lenger tid enn antatt tidligere på dagen, ville jeg helt sikkert ikke løst situasjonene slik jeg gjorde, som resulterte i to fine turer og alt i alt en helt fantastisk dag 🙂

P.S. Innser at dette virker som snikskryt over egen dømmekraft, og det er helt greit. Med alt det idiotiske jeg gjør i løpet av en uke, fortjener jeg såpass 😉

Les også: “15 tegn på at dere ikke er nyforelsket lenger”

* Sjekk ut Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *