Hvis du noensinne har tenkt å reise til Japan: Pass deg for maten!

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Da jeg suste til Japan for 10 år siden, hadde jeg hørt mye godt om maten. Misosuppe, sushi, grønnsaker, fisk, alt sånt som kroppen liker. Problemet var bare at de hadde veldig mye annet godt også. Ting som kanskje ikke nødvendigvis var like sunt, og det fikk jeg raskt kjenne på kroppen… 😉

Før avreise lovte jeg daværende kjæreste at jeg skulle være litt flink med maten og komme tilbake freshere enn da jeg dro. Men vi kan vel pent si at det ikke gikk helt etter planen. Det startet kjempedårlig allerede i Tokyo. Livredd for å bestille noe feil eller vondt, gikk jeg for enkle snarveier. McDonalds og småkaker. Ingen fare, det var jo bare noen få dager.

The food of champions… niet 😉

Men som student boende på campus langt oppi fjellene, ble de fleste måltidene inntatt i skolens kantine. Og der fikk jeg meg fort en ny livrett: Katsu karre! En nydelig japansk karrirett, servert med masse ris og en panert, fritert snitsel (tonkatsu). Jeg stiftet også fort et litt for nært vennskap til friterte kyllingbiter med hoisin-saus og ris. Jeg ble også veldig fort kjent med to nye begreper: Nomihoudai og tabehoudai; drikk så mye du vil, spis så mye du vil.

Det ene førte til det andre, og det tok ikke lang tid før konsekvensene kom til overflaten, på høyst ydmykende vis…

Katsu karre! #omnomnom

Den friterte kyllingen hadde aldri noen sjanse… (R.I.P)

For vi hadde kommet spesielt langt i studieåret før vi alle måtte stille til skolens obligatoriske legesjekk. To dager senere var det tilbake igjen for resultatene. Én etter én fikk man utlevert papirer, tommel opp og takk for i dag. Men da det endelig var min tur, skjedde det som ikke skulle skje.

Jeg fikk mine papirer og skulle akkurat til å gå videre, da jeg kjente at noen prikket meg i siden. Og der sto det en bitteliten sykepleier. Hun må ha vært rundt 1,30 høy, hvitkledd og helt innlysende underkuet. Som en varsom katt nærmet hun meg, mens hun så på meg med store, ydmyke øyne.

– “Ehm…”

Det var tydelig at hun hadde noe viktig på hjertet, men hennes blyge natur gjorde det vanskelig for henne. Men etter å ha snakket til seg selv på japansk en god stund, fikk hun stotret det frem på vinglete engelsk:

– “Yooou…? Ehm… Youuuuu… Weight. Over?”

Så ga hun meg et nervøst smil og en bunke papirer. På papirene var det bilde av en slags merkelig tegneseriefigur som smilte til sunn mat og så surt på usunn mat. Det var kostholdsråd på ape-nivå. Jeg fant det hele rasende festlig og fylte lokalet med rungende latter.

Men da tittet den mikroskopiske kvinnen bare på meg igjen, fisket frem en bitteliten finger og pekte på arket. Så pep hun fra seg igjen, så ydmykt og forsiktig som bare en japaner kan. Men effekten var total:

– “Yooou… ehm… fat?”

Latteren dro i nødbrekket og kjeven stanset midt i et gapskratt. Stillhet. Jeg hørte hvordan gjengen rundt meg gjorde alt de kunne for å ikke bryte sammen av latter. Jeg prøvde å skylde på dårlige knær, jeg prøvde å skylde på feil utregning av BMI, jeg prøvde mye rart, men den pittelille kvinnen bare smilte høflig og nikket intetsigende.

Da jeg prøvde meg igjen, pekte hun på den delen av testen som viste at jeg hadde et kolesterolnivå som gikk OVER maksverdien! Så viste hun igjen til figuren på arket som smilte til gulrøtter, men ga surmunn til kake.

Og da kjente jeg at det var på høy tid å gå. Slukøret, utspilt og avkledd. Jeg følte et veldig behov for å hevne meg og kunne sikkert spist hele den lille sykesøsteren i ett jafs om jeg ville, men det hadde vel bare blitt feil det også. Så hvis du skal til Japan, ta det fra meg: Pass deg for maten 😉

Et lite monter av ting som kan få deg i trøbbel 😉

Egg og mais kokt i vann fra varm(!) kilde.

Hei døh: Pass deg for maten 😉

/ Opp som en brølende løve, ned som et fullstappet pølseskinn.

P.S. Dette blir min siste historie fra Japan for denne gang. Håper dere har likt japanske dager, men nå er det tilbake til 2016 igjen 🙂

Les også: “Slik holder vi forholdet HOT!”

For mer moro og tullball –> Følg Pappahjerte på Facebook