Under spørsmålsrunden kom jeg i dag over et veldig interessant spørsmål:
“Jeg lurer på hvordan du som far ser på det å skulle oppdra en datter versus en sønn? Føler du det er en forskjell i måten å tilnærme seg det på”
Tusen takk for et veldig interessant og tidsaktuelt spørsmål! Det er jo veldig mye fokus på dette, og uten å gå inn på hele den (idiotiske) debatten om prinsesser og superhelter, vil jeg bare få si at vi nok kommer til å oppdra først og fremst etter personlighet, ikke kjønn.
Jeg har ingen predisponert holdning til at lillesnupp må dras mot feminine valg og farger, mens plutten skal tøffes opp og knuse stein. Om noe, kan det faktisk virke som at barna våre blir stikk motsatt av dette, for plutten virker som en stille, ingeniør-aktig type, mens lillesnupp er utagerende og tøff som juling!
Jeg er jo selvfølgelig opptatt av likestilling og alt det der, men i disse dager må jo reklamekataloger inneholde gutter som leker med dukker for at ikke foreldre skal gå i fistel, og karneval avlyses fordi gutter kler seg som superhelter og jenter som prinsesser. Å snakke om at karnevalkostymer i barnehagen fremmer kjønnsstereotypiske holdninger, blir litt for mye for meg. De er barn.
Jeg synes det må være lov å si at vi har to ulike kjønn og at de kanskje muligens kan ha ulike interesser. Vi trenger kanskje ikke oppfordre til det, men vi trenger ikke gå helt bananas heller. Som sagt: De er barn. Jeg er ikke så hysterisk opptatt av at alt skal være likt og kjønnsnøytralt, så lenge man blir gitt de samme mulighetene.
Jeg tenker at vi kommer til å oppdra barna våre så likt som mulig, men med noen tilpasninger. Jenter og gutter funker ikke helt på samme måte, men først og fremst handler det vel om personlighet. Så vi kommer nok til å la personlighet være toneangivende, ikke kjønn. Om lillesnupp vil være med på fisketur, mens plutten vil være hjemme og leke med dukker, så må de få lov til det. Jeg er mest opptatt av at de får utvikle seg i tråd med deres personlighet.
Men én stor forskjell kommer det til å bli: Tenårene. Når lillesnupp bikker 13 gir jeg ansvaret for hennes videre oppdragelse fullt og helt til Christina. Jeg har ikke tenkt til å blande meg opp i intrigene og dramatikken som følger med en jente i tenårene, hehehe. Jeg er der bare for å kjøre politiavhør på de kvisete beilerne som kommer på døra her 😉
/ Sving gjerne innom spørsmålsrunden hvis du har noe på hjertet 🙂
* Følg Guttehjerte på Facebook *
Åå du gleder mitt hjerte 😀 jeg er helt enig. Selv er jeg ikke for likestilling, men like verd. Og det er viktig at vi lar barn være barn uten at vi skal tre noe som helst nedover hodene på dem!
Hurra for likeverd 🙂
Nabogutten elsket å gå i morens dongeriskjørt. Foreldrene er veldig relax, han summet rundt i skjørtet han. Han er en spesiell gutt, da han begynte på skolen sa foreldrene at det ikke var så lurt å gå i skjørt. Men hjemme var det okei. Finurlig unge han spurte om skjørtet kunne fikses til bukse shorts, ha ha gjett ka gutten spurte om jeg kunne sy, vips hadde han fått bukse.
Jeg spurte hvorfor han ønsket akkurat dette skjørtet. Han sa; stoffet er så deilig.
Nå tenåring uten skjørt ,holder på med sin første bokmanus.
Å få møte slike foreldre er nydelig. De har to barn til som er veldig jente og gutt. Prinsesse og spidermamm.
Interessant hvor forskjellig folk er.
Jeg synes du har helt rett jeg!
Takk for det! 🙂
Jøss, så kult!
Selv husker jeg godt at jeg brukte mammas parfyme første gang jeg skulle prøve parfyme, for den luktet jo desidert beste. Den luktet jo som muttern 😀
Synes man skal la barn få gjøre litt som de vil jeg, uten at vi voksne må overdrive med alle våre båser og overanalysering av alt. Barn er barn og forfriskende enkle i blant. Trenger ikke å handle om noe annet enn at stoffet er så deilig 🙂
Hipp hipp! 🙂
Håfleraua: Enighet! 🙂
Jeg er også helt enig, men ser at det i det daglige veldig fort blir forskjellsbehandling uavhengig av intensjoner.. Jenter får kommentarer som “nå var du søt”, mens de fleste ikke ville sagt det samme til den lille gutten. Han får tøff/kul etc… Det blir ofte også akseptert mer “gutteting” på jenter, enn motsatt. Jenter kan ha på seg blått og svart, mens det er sjelden en ser guttebabyer i rosa og lilla..
Jo, det er sant, men er det så farlig egentlig? Skjønner at “søt” kanskje ikke like bra som “tøff”, men så lenge vi er bevisste på dette og jobber mot en endring uten å gå til hysteriske tiltak som å forby karneval i frykt for at jenter kommer som prinsesser og gutter som superhelter, tror jeg det vil bli gradvis bedre. Det verste tror jeg er om vi voksne nå ikke roer det ned litt, for da blir det plutselig forbud mot å kalle jenter søte og kleskoder (kun brunt) for alle barn, hehe. Okei, det ble teite spekulasjoner, men du skjønner hva jeg mener 🙂
Da junior var liten ville han ha rosa fleece til å ha i barnehagen. Og han ville ha rosa cherrox. Gubben sa nei ved cherrox, men jeg kjøpte fleecesett til han. Ble mye brukt det. Han var vel 3-4 år.
Nå er han straks 16 år, og ble konfirmert i fjor.
Nhan skulle få skreddersydd dress. Han valgte lys kongeblå dress med rosa silkefor. Og rosa skjorte. Han skilte seg ut blant de andre i mørk dress og var veldig fornøyd.
Takk for at du har begge beina plantet på jorda! Takk!
1. Dramatikk og intriger kommer lenge før 13-års alderen, desverre, snakker av erfaring som mor til en 9-åring. Vi jenter er håpløse der.
2. Håper det siste kun var for dramatisk effekt, 13-år gamle jenter trenger en stødig og god pappa å forholde seg til når livet stormer som værst. En del av jobben, kan ikke snike deg unna her, pappahjerte 😉
Ellers, nydelig holdning fra deg om temaet i innlegget, som vanlig!
Med tre jenter i hus på nå 14, 14 og 16 så kan jeg si at det ikke er noe å grue seg til😊 Tenårene er fantastiske de og! Her har aldri vært mye drama, de gidder ikke hive seg på det kjøret. Gode holdninger og romslighet overfor sine medmennesker er løsningen. Men det hender det stormer litt når hormonene bruser en gang i måneden, løsningen på det er å innføre ekstra sjokolade som trøst på første dag (funker på voksne damer og😉)
Endelig noen som har skjønt det! Er snart ferdigutdannet barnehagelærer, og det er ingenting somgleder meg mer enn å møte foreldre med en slik holdning! Hurraa:-D alt det med karnevalet i trondhelmer jo så latterlig at jeg får vondt innvendig.. er så utrolig synd på barna at de ikke fåtvære med på karneval.. vi skal ha karneval i barnehagen i neste uke, og jeg råågleder meg! Har sydd min egen ninja turtle drakt, og jeg skal rocke det karnevalet.. hadde en lang samtale med noen av barna i dag om hva jeg skulle ha på meg, og de skjøntr først ikke helt hvorfor jeg skulle ha på meg “guttekostyme”, men vi fikk etterhvert avklart at det finnes ikke noe som heter guttekostymer eller jentekostymer, og at vi alle kan ha på oss hva vi vil:)
Hei,
det er vanskelig tema, og synes det er flott at du tar det opp. Problemer løses skjeldent før de er på agendaen.
Å avlyse karneval fordi guttene er spiderman og jentene prinsesser føles voldsomt, og jeg er heller ikke sikker på at dette nødvendigvis er løsningen. Barn, og kjønn er forskjellige, og det skal de få lov til å være. Men det burde vært helt akseptert å få være seg selv, samme utgangspunkt og samme muligheter. Likestilling og likeverd (som jeg forøvrig mener er det samme). Der er vi ikke enda.
Å la barn være barn mener jeg er litt for enkelt for å oppnå dette, for barn speiler sine store idoler: voksne. Og blant voksne syndes det mye, selv om de fleste har de aller beste intensjoner. ( #KjærePappa illustrerer dette hjerterått og godt) For meg selv har oppdagelsen av hvordan samfunnet og hvordan jeg selv også verdsetter egenskaper som “fra gammelt av” har vært typiske kjønnsegenskaper vært en oppvekker, spesielt om man knytter disse til motsatt kjønn enn tradisjonelt. For jenter er det helt ok, og tøft å ta gutteegenskapene, uten kontrovers. Men om guttene gjør det samme lugger det litt mer. Jenteegenskapene står ikke like høyt i kurs, det tydeligste argumentet for dette finner du på lønnsstatistikken. Det at det er så mye vanskeligere å kle opp sin egen gutt i rosa eller kjoler enn å slenge på spidermandrakten på lillejenta mener jeg at er et godt eksempel på at vi enda ikke har oppnådd likheverden. Det bør ikke ha noe å si, og man vet at det egentlig ikke har det. Men det er klart man føler på det, det er tross alt hjertebarnet ditt det er snakk om. Som man kun vil det beste. Og i dagens samfunn er ikke det for en gutt å gå i rosa kjole og lukte mamma, man vet at det er et tøffere utgangspunkt enn å joine søstra i spidermandrakt, det er ikke likhet og det må vi lære våre barn. Og forhåpentligvis lære på veien selv, sammen, liten hånd i stor.
Så var det bare å finne veien da, får sjekke om vi har noen kart på hytta.
La barn være barn, men hvorfor blir barna slik de er? Hvem støper barna inn i kjønnsrollene der jenter skal være prinsesser og gutter superhelter?
Jeg tenker at i utgangspunktet er det ikke noe galt i det. Det jeg synes blir feil er at det er kommersielle aktører som bidrar mye til hvordan barn skal være. Ikke nødvendigvis barnet selv. Og de bidrar til å ta vekk barnets mulighet til å gjøre og kle seg slik de ønsker, ikke nødvendigvis ut fra kjønn, men fra interesser.
Jeg er født på 80-tallet, og når jeg vokste opp skulle jeg og alle mine venninner kle oss ut som cowboyer. Da var det lite kostymer å få kjøpt, og lite, om ingen, Disney prinsessekjoler i butikken! Har foreldrene våre forandret holdninger så ekstremt at jenter plutselig ikke vil kle seg som cowboyer, eller er det de kommersielle aktørene?
Note to self: Intrigene og dramaet starter langt ned i barneskolen for jenter. Så du har nok noen færre år enn du trudde… 😉
Ser på nyhetene nå, saken Kristin Juhl Johansen skal opp igjen. Hadde først tenkt å skrive ett innlegg om temaet ditt.
Åååååå hvor mye vi styrer på med. Så ufattelig mye. Jente og gutt… Ett fett om det er rosa eller blått. Tenk å ha friske levende barn.
Uansett hvordan vi vrir oss er dame dame og mann mann. Vi er ulike og tiltrekkes ulikhetene. Nevner denne Kristin saken for tenk så uvesentlig dette foregående temaet er.
Småen sover i sin humlepyamas. Kjønnsnøytral 🐝
Ja hvor har vi fokus!
Ha.ha er ikke humlepyamas for jenter!
Så fine holdninger du har til kjønn 🙂 Tommel opp fra meg. Men også veldig enig med Inger over her 🙂 mange bra tanker.
Og når du har ei jente som er er en tøff råtass som Nora, så pass på at de tøffe trekkene hennes ikke får guttekred. Ofte kaller man disse jentene for guttejenter fordi de liker fartsfylte ting eller er bestemte og temperamentsfulle. Ikke la kjønnet gutt ta “æren” for at jenta er tøff. For det har ingenting med kjønn å gjøre, som du sier, men personlighet. Nora er en skikkelig 100% jente og det er en jenteegenskap å være tøff. (Og det er en gutteegenskap å være følsom og empatisk også)
Ellers er jeg enig med folk om at det var litt drastisk å avlyse karnevallet, men jeg synes heller ikke barnehagene bør gjennomføre karneval med bare jenteprinsesser og guttesuperhelter. Snakk heller med barna om hvor mange muligheter de faktisk har, og hvor kult det er å kle seg ut som noe helt annet og noe forskjellig for hvert karneval 🙂
Kult at du tar opp et slikt tema! VIKTIG
Ser man det. Men rosa sies jo å være den nye guttefargen, så kanskje var han bare forut for sin tid, hehe 😉
Takk for det, Marielle! Prøver å stå så godt planta som mulig 🙂
Hehe, det var nok bare en liten spøk på slutten, ja 🙂
Haha, takk for godt tips! Da skal jeg sørge for å ha skapene fulle i god tid før tenårene sparker inn. Kan nok uansett være greit med en fullvoksen kvinne i hus allerede 😉
Tusen takk for det, Nina! Ah, elsker når jeg får tommel opp fra barnehageansatte, for dere er blant de jeg har mest respekt og ærefrykt for, så et bifallende nikk fra deg, henger høyt 🙂
Lykke til på karneval, Michelangelo 😉
Takk for fin kommentar. Men du, det er et godt poeng at det gjerne går i retning av at det er mer ok at jenter tar etter gutter, men ikke andre veien. Kjenner jo selv på kroppen at det er mer tabubelagt. Det er “rarere” at en mann er sykepleier enn at en kvinne kjører trailer.
Men dette er jo en knallsak for meg å jobbe med fremover. Ikke som politisk raljering altså, men som en slags lobbyist for likhet. Så om du ikke finner noen kart, får vi bare lage noen nye 🙂
Hmm, gode spørsmål. Skal ta det med meg videre, nå som jeg har store planer om å bli en slags likeverdslobbyist 🙂 Og ja, jeg husker også det glade 80-tall da alle skulle være cowboyer. Men det ble vel sikkert forbudt etter hvert det også. Fryktelig dårlig gjort mot indianerne, må vite.
Når lillesnupp blir gammel nok skal jeg sende henne i barnehagen som prinsesse, MEN da som Mette Marit FØR hun møtte krompen.. Haha! Nei vent, dårlig plan. Da går jeg heller for Elsa 😉
Ah, søren heller. Får begynne å løfte vekter igjen, så jeg er klar når beilerne kommer 😛
Enighet! Det er selvfølgelig viktig med likeverd og alt, men å henge seg helt opp i kostymer og karneval kan fort bli veldig banalt. I hvert fall gitt problemer i verden som kanskje er en anelse mer graverende.
Veldig godt innspill, det skal jeg absolutt ta med meg videre! 🙂
For som det heter: I´m not strong for a girl. I´m just strong.
Det var min barnehage som var i media nå nettopp 🙂 Og nei, de avlyste ikke karnevalet kun pga prinsesser og superhelter. Det var flere barn som rett og slett grudde seg til denne dagen og som tydelig mistrivdes. I tillegg så kommer det et kjøpepress med en slik dag, og det er faktisk ikke alle som har like god råd. Men igjen, barnas mistrivsel var nok tungen på vektskålen.
I samarbeid med foreldreutvalget kom de fram til at avdelingene hver for seg skulle finne en alternativ aktivitet som ungene, ja, ALLE ungene, kunne trives med. Det er for øvrig flere barnehager som kjører karneval på en litt annen måte enn at foreldre i tidsklemma stresser innom nærmeste lekebutikk og rasker med seg et Disney-produsert polyesterkostyme til podens karneval. Eksempel her: http://barnehage.no/pedagogikk/2015/02/slik-bruker-du-rammeplanen-i-karnevalet/
Med dét sagt, støtter Inger og Karoline over her. Barn oppdras ikke i et vakuum, de får inn veldig mye “regler” på hvordan de skal og ikke skal være med tanke på kjønn både fra media, jevnaldrende og voksne.
Min datter har fått mange leker som forbindes mest med jenter, som dukker, dukkeklær, dukkevogn, lekekjøkken, og hun er ikke fylt 2 år en gang. Ikke en eneste bil har hun fått! (Men det skal endre seg til toårsdagen, jeg er allerede i gang med å informere nærmeste slekt at hun synes traktorer er spennende og at hun leker en del med småbiler i barnehagen, så hun kan godt få noe slikt.)
Til sammenligning har hennes søskenbarn (gutt, 5 år) fått en haug med kjøretøy, Sabeltann-stasj, sverd og sabler, men ingen dukker, lekekjøkken, og lignende. Det er kanskje biologiske forskjeller, men jeg synes det er nokså naivt å tro at sosial påvirkning ikke har noe å si. (Mener for så vidt at alle gutter burde få dukker, jeg, da, men merker selv at jeg ikke tør å gi dukker i gave til guttebarn jeg kjenner.)
Dere er heldige, slikt sett, som har “en av hver”, i det at dere sikkert har en haug med leker beregnet på alle kjønn og at ungene deres kan velge litt fritt. Personlighet framfor kjønn!
Ok, takk for fin oppklaring. Ble nok litt overdrevent det fokuset i media. Som vanlig 😉
Men du “Personlighet fremfor kjønn” – der har vi en bra parole på gang altså! Kjenner at jeg kommer til å skrive endel om dette fremover. Langsiktig kampsak? Ja, ikke umulig 🙂
Digger bloggen din og kona din sin blogg😄 har hun planer om å blogge oftere?
Hahaha! Å uff, om du bare visste. Hun skulle gjerne blogget to-tre ganger om dagen, men rollen som småbarnsmuttern med en mini fortsatt stabbende rundt hjemme, spiser opp det meste av tid. Men på sikt! Aha, ja da skarru se 🙂
I barnehagen jeg jobbet på før lot vi barna leke med hva de ville. Det var bare leker. Ville gutta kle seg i prinsese klær eller leke med biler er ikke viktig. Det vi bryr oss om og snakker om er hva de liker eller vil gjøre. Det var et nydelig synn å se jenter og gutter leke sammen med hva de vil uten at det skal kommenteres eller være annerledes reaksjon utifra kjønn. Så jeg tenker det viktigste er å lytte, observere og la dem prøve seg ut på forskjellige ting gjenerelt l. Jenter og gutter kan like rosa klær, biler, prinnseser, superhelter, dukker og masse mer som har fått navnet guttete eller jentete, men det viktigste er hva de liker og bare la dem prøve litt forskjelig når man kjøper ting til dem spesielt når de er små og ikke kan si hva de liker.