Her står jeg med et tørkestativ fullt av sokker. Først er jeg håpefull og optimistisk. Ser ut til at alle har funnet hver sin dansepartner, ja dette var vaska si! Her blir det ingen singelsokker til overs nei, endelig har vaskemaskina roet ned sin glupske appetitt.
Men neida, for etter hvert som jeg bretter meg vei gjennom vellinga ser jeg at det begynner å dukke opp enkelte ensomme som henger alene. Jeg tenker jo selvfølgelig at jeg vil finne en partner før eller siden, men etter hvert som det tynnes ut i rekkene, ser de bare mer og mer ensomme ut. Henger ute i kulden, helt alene uten noen å holde rundt seg. Bare en singel sokk på en snor.
Hvordan er det mulig?
Et raskt søk på Gooogle bekreftet at jeg er langt fra alene. Andre desperate og håpefulle har også vendt seg mot internettet når frustrasjonen har blitt for stor.
Men men, når livet gir deg sitroner, lag limonade, så nå har jeg tatt grep og etablert en singelsokkeklubb! Der kan alle de single sokkene henge ut når de blir alene, for å slappe av, møte andre sokke-enker og prate om det mystiske tapet av sin partner.
Og så, en sjelden gang i blant, samler jeg sammen alt jeg finner av avstedkomne singelsokker på rømmen (for som alle vet, ligger jo de både her og der og høyt og lavt), og lar dem møte singelsokkeklubben. Så kjører vi en halvtimes speeddating, der alle sokkene får møte hverandre og lete etter en ny make.
(NB! Bare så det er sagt: Det vil aldri bli aktuelt, uansett hvor desperat situasjonen måtte bli, å parre sammen to sokker som eeegentlig ikke hører sammen. Sokker er monogame og kan kun ha én partner gjennom livet, for bare en minimal forskjell i lengde, elastisitet, form eller farge, får det til å føles som å gå med én støvel og én ballettsko.)
Og vet du hva? Det funker som bare juling!
Resultatet av dagens dating ble at hele 24 kontoer på sokke-Tinder nå kan legges ned. Hurra! Enda gjenstår det rundt 50 single i klubben, men det er en god start.
Men fra spøk til alvor: Hvor blir de av?! En sjelden gang kaster jeg en brukt sokk, men da ryker ofte partneren også, nettopp for å unngå slik enkeltsokkproblematikk. Vaskemaskinen inspiseres grundig etter hver vask og jeg tar aldri med enkeltsokker hjem fra barnehagen. Så hva er det som foregår? Og hvorfor har alle det sånn?
Jeg er ingen troende mann, ikke egentlig, men ting som dette gjør meg jaggu usikker. Kall det Gud, Allah eller Tor med jekken, men kanskje finnes det faktisk mer mellom himmel og jord enn vi kan forklare? Krefter der ute i universet som vi ikke kan forstå? Eller, stryk det med universet, vi trenger ikke å gå så langt. Vi trenger bare å se til den halvmeteren mellom vaskemaskina og tørketrommelen for å finne et av livets store mysterier…
/ Hvor blir de av?
* Følg Sokkehjerte på Facebook *
Noen venner av oss fant faktisk en “rømt” sokk fastkjørt i vannslangen som går ut fra vaskemaskinen. Så den hadde klart å komme seg ut med vannet 😛
Haha, prison break! Synd han ikke kom seg helt ut på frifot 😛
Legg sokkene i vaskeposer. Då veit du at alle parene kjem ut igjen😃
Det er faktisk sant, men maskinen spiser dem! De forsvinner nemlig inn mellom maskinen og trommelen (mellom den derre gummidingsen). Sett bilde av det. Ikke et lekkert syn og er helt klart en ting som havner på “wish-it-was-unseen”-lista.
Du, det leste jeg faktisk et sted! Shit, må inn og inspisere asap!