Jammen, det er jo lørdag!

Det er ikke det at jeg er konfliktsky, jeg bare orker ikke å krangle med deg akkurat nå. For jeg er ikke dum, jeg vet hvor dette ender. Jo mer vi diskuterer dette frem og tilbake, dess mer vil krangelen gå i din favør. Det er ikke min første gang, dette.

Jeg er vant til å bli fintet ut, jeg har tross alt vært i noen forhold oppigjennom, men jeg har også lært. Vet at damer er eksperter på å vri ting rundt og bruke dine egne argumenter mot deg. De er som kung fu-munker. Din største styrke blir din største svakhet, og i det du tror du slår ned den spikeren i kista, ligger du plutselig i boksen selv. Men jeg har lært meg å jobbe rundt det der. Klok av skade kjenner jeg igjen feller og fallgruver på mils avstand.

Men det hjelper jo fint lite, for du er ingen kvinne. Dette er et helt nytt monster, jeg innser det nå. Du er som meg, du. Og du er sta. Og verst av alt: Du har rett.

Vi kan krangle om dette til krampa tar oss, jeg kan nekte så mye jeg vil og kjempe imot med nebb og klør. Men faktum er, at enn så mye jeg hater å innrømme det, så har du rett.

For du vet.

Og jeg vet.

At det er morgen.

Pappa er bare så veldig veldig trøtt.

Og det er lørdag.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Men du bryr deg jo ikke, du har jo ikke tid til å sove. Det er jo lørdag!

Pappa, pappa, du må stå opp, det er lørdag!

Ålreit da. Så står vi opp og jeg tenker at det er jo tross alt lørdag, du får få en liten kosebonus, det har du helt sikkert fortjent. Så jeg fisker frem glass, melk og pulver fra kjøkkenet. Hello, sjokolademelk.

Og du blir glad! Kjempeglad! Hopper og jubler som om det var julaften.

Da er det plutselig greit å stå opp tidlig likevel 🙂

 

… og der kunne selvfølgelig historien sluttet. En fin liten oppsving på en ellers trøtt morgen, og en flott liten twist på slutten. Men neida.

For akkurat i det jeg setter frem glassene og melk og pulver, sjekker du både melkebeholdning og pulverbestand, og finner ut at det dessverre ser ut til at det kun er nok til én. Og det er ikke meg.

Så da sitter jeg der og gnir meg trøtt i øynene og glor i veggen, mens du mesker deg med den deiligste sjokoladeforlystelse. Og jeg må si, jeg føler meg en anelse forfordelt.

Men det er greit altså. Absolutt, helt greit. Pappa er ikke sur, for jeg vet. Jeg vet så inderlig godt. Det vil komme en dag, en gang i fremtiden, når du er ungdom eller kanskje før, men det vil komme en dag. En vakker dag da du også vil våkne opp og tenke at det hadde vært deilig å sove lenge. Det er jo lørdag. Det har du fortjent. Sove til 10-11 minst, høres deilig ut det?

Da skal jeg stå i senga di og hoppe og brøle klokken seks om morgenen, og jeg skal tvinge deg opp av senga og ta deg med ned i sofaen for å se på 5-mila på tv. Og vi skal se hele. Og bare én av oss skal få sjokolademelk.

Og det blir ikke deg 😉

 

/ God morgen! (Hvor er kaffen?)

* Følg Trøttehjerte på Facebook *

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg