I går var jeg på kjendisfest i Oslo, der semifinalistene for årets Vixen Blog Awards var samlet for å knipse selfier, smiske med dommerne, vasse i goodiebags og nyte gratis drinker. Og det var fint og flott det altså, jeg ble kjent med mange nye fjes og fikk hengt ut med noen av favorittbloggerne mine.
Ikke meningen å namedroppe altså, men det er jo litt stas å møte alle disse folkene man hører så mye om. Spesielt når det viser seg at de er så sinnssykt trivelige folk! I går fikk jeg blant annet gleden av å bli kjent med sjukt spreke Treningsfrue, notorisk positive Espen Hilton og sjarmbomben Anne Brith. I tillegg fikk jeg slarvet litt med to av mine største bloggforbilder, Norges søteste pitbull Sophie Elise og überkule StyleConnection. Herregud, stjerner i øya, liksom 🙂 (men man må jo prøve å spille det helt cooolt og late som ingenting).
Eneste problemet med sånne fester er at selv om de setter ut masse fjong og fæncy mat, så kan man jo ikke kaste seg nedi trauet til albuene, for hele lokalet er jo fullt av bloggere og fotografer som knipser hvert eneste bidige sekund. Dessuten er det pressevegg og full rulle, og det tar seg alltid dårlig ut å dukke opp på forsider med grønnkål mellom tennene og saus til langt nedpå knærne.
Så derfor, etter avsluttet festivitas hadde jeg store planer om å få i meg noe mat før den lange togreisen hjem til Larvik, men da alarmen gikk av på mobilen var jeg så dypt inne i samtale med fru StyleConnection at jeg helt glemte å gå i tide. Og sånn var det at jeg nok en gang forlot Oslo i kjent stil – i fullt firsprang med bagen viftende bak meg som en ilter hale, mens jeg hveste, peste og siklet meg gjennom gatenettet på vill jakt etter et tog.
Og jeg rakk det! Ved Odins skjegg, jeg rakk det!
Men magen var derimot ikke like gira… Den skrek og brølte etter burger, pølser, smoothie, HVA SOM HELST!! Før jeg hadde ankommet festen hadde jeg til og med vært innom mitt favoritt-smoothiested for å høre når de stengte. Men jeg hadde ikke en sjanse i heeelgeroa til å rekke innom der, så da jeg deiset ned i setet sekundet før toget feis av sted, var jeg både svett, sulten og tissatrengt. Og med nesten to timers reisevei foran meg…
Jeg forbannet alt; festen, Oslo, toget og livet generelt, men kanskje mest av alt: Han forferdelige fyren bak meg på toget. For mens jeg prøvde å holde meg helt til jeg ble gul til øya samtidig som jeg seriøst holdt på å krepere av sult, satt han der med verdens mest tilfredse fjes. Han hadde vært ute i goooood tid. Ikke en antydning til verken svett eller stresset. Og foran seg på bordet… Full Burger King meny!!!
Og det stinket så flott! Kalorier og fett og alt som er vakkert. Jeg satt øynene i burgeren og det var som å se Adelén danse i medvind. Så så jeg på ham, han så på meg, jeg så på maten, han så på maten, så så han på meg. Og smilte. Et sånt lurt smil man lirer av seg mens man står og tisser i vinterdressen. Da fikk jeg nok, noe måtte gjøres.
Jeg lot macen ligge og løp på do i kupeen bak. Så fant jeg til min store glede ut at jeg hadde en pollett i lomma som jeg fikk brukt på en kopp kakao fra kaffemaskinen. Jeg sverger, hver slurk smakte som gledestårene til en engel. Men jeg trengte mat. Jeg måtte ha noe! De andre fjonge bloggkjendisene kan kanskje overleve på grønnsaksjuice og fett fra leppestiften, men jeg er en voksen, skjeggete mann – jeg trenger mat!
Desperat begynte jeg å romstere i bagen, vel vitende om at den var tom.
Trodde jeg.
For helt nederst i hjørnet kjente jeg plutselig at det knitret mot en romsterende finger. Jeg grafset og klemte. Hva er dette? Kan det virkelig være? Akkurat da kom jeg på at frua sa hun hadde sendt med meg noe da jeg dro tidligere på dagen. Jeg grep fatt og fisket den ut.
Og der lå den.
Sjeldent har noen over 6 måneder blitt SÅ glad for en fruktstang! 😀
Og sånn ble det at jeg satt og smattet på en fruktstang som en liten baby og slurpet kakao hele veien hjem. Og jeg har sjeldent hatt det bedre.
Så takk til deg, du vakre, nydelig, flotte, fantastiske som kjenner meg såpass godt at du visste hva jeg kom til å trenge på toget i går. Tusen takk, for uten deg, hva skulle jeg vel gjort? Du, min deilige, søte fruktstang.
/ Last night a fruktstang saved my life <3
P.S. Vi har akkurat sluppet fjerde episode av podcasten og den kan du høre her: –> Gjesterommet – Episode 4: Parterapi, sex og Bloggerne
* Følg Fruktstanghjerte på Facebook *
