Også så veldig tidlig da!

– “Peter – han roper på deg!”

Jeg kvekker til og spretter ut av senga lenge før jeg egentlig har våknet. Det skjer vel ikke før jeg minuttet senere sitter på baderomgulvet og venter på en liten pjokk som sitter på do. Hvor mye er klokken? Ingen anelse. Men det er alt, altfor tidlig.

Men på tiden det tar ham å vaske hender og fortelle meg om natten, rekker jeg å våkne såpass at jeg glemmer tiden. Jeg glemmer muligheten for å kanskje få lagt ham igjen, jeg aksepterer bare min skjebne og gnikker natten ut av øynene. Som småbarnsforeldre blir man vant til å gå trøtt hele tiden uansett, så et par timer fra eller til spiller liksom ingen rolle.

Vi tusler ned trappen og alt hell og lykke: El Plutt er i kjempeform! Han stråler som en sol og har ikke et hint av trass i kroppen. Og på sånne morgener er det egentlig bare å kjøre på i medvind og sørge for å holde flyten. Lage eplejuice? Yes! Lage sjokolademelk også? Hmmm, okei da.

Men først: tenne i peisen. Ikke fordi det er så kaldt egentlig, mest for kos. Vi stabler kubber, slenger inn litt gammel lokalavis og tenner på. Sammen. Så sitter vi og varmer oss på flammene, mens vi prater litt om ild og røyk og fyrstikker og sånn.

Så går vi ut på kjøkkenet. Han blander sjokopulver og melk, mens fattern kutter frukt og grønt. Epler, appelsiner, et par gulrøtter, en mango og en liten snutt ingefær. Oppi juiceren med seg! Og til det får jeg god hjelp fra min hemmelige hjelper.

 

Sorry epler – deres dager er talte.

 

Så lager vi frokosttallerken med masse godt. Paprikastenger, gulrøtter, agurk, toast med masse ost, bananskiver med peanøttsmør, mandler og avocado med sitronpepper. Selvfølgelig. Det er jo kanskje det beste.

 

Bare ekte toastproffer vil forstå hva som foregår her 😉

 

Mellom slagene fyrer fattern opp kaffetrakteren. Doseringen sier 60 gram kaffe pr liter vann. Jeg går for 70. Trenger det lille ekstra i dag, øynene er fortsatt litt på halv tolv.

 

Come to papa!

 

Så rusler vi ut i stua, skrur på tv-en, synker ned i sofaen og mumser vår frokost og slurper våre brygg, mens peisen knitrer og toasten kiler i ganen. Og jeg innser at på morgener som dette har man to muligheter:

Enten kan man gå og sture og klage over hvor tidlig man måtte stå opp, hvor trøtt man er og hvor tøft livet plutselig ble. Eller man kan prise seg lykkelig over at man tross alt har glade små barn som fyller livet med lykke, og tenke at grytidlige morgener gir bedre tid til hygge, kos og knusekos. Jeg kunne sovet nå, istedenfor sitter jeg her med litt trøtte glugger og koser meg glugg med en av mine favorittpersoner i hele verden. Den tapte søvnen kan jeg hente inn i kveld.

Så bare et lite tips til andre småbarnsforeldre der ute som plutselig befinner seg på kjøkkenet et par timer før vekkerklokka: Hvis du først er våken, kan du like gjerne gjøre det beste ut av det. Ikke tenk på det som tapt søvn, men bonustid med verdens beste bustehode 🙂

 

Frokost for to <3

 

/ Og kaffe, selvfølgelig 😉

* Følg Morgenhjerte på Facebook *

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg