Jeg har vel gått og gruet meg litt. Håper på en rolig kveld, men man vet jo aldri. Noen kvelder rett til sengs uten et knyst, mens andre kvelder… la oss ikke prate om andre kvelder.
Vi tasser inn på soverommet og jeg lukker døren bak meg. Fisker mobilen ut av lomma og skrur på en sang. Øreproppene er allerede på plass. Antony & The Johnsons. Perfekt. Jeg lar meg forføre av den vakre musikken mens jeg tusler et par runder rundt i rommet med deg på armen. Hver gang jeg passerer vinduet ser jeg ut på stjernene, sammen med musikken skaper de en romantisk harmoni. Jeg titter ned på deg og du ligger bare helt rolig og ser rundt deg. Tar inn roen. Nyter den. Sammen med meg.
Jeg vet det er skummelt å gjøre plutselige endringer nå, men jeg klarer ikke dy meg. Jeg lener meg ned til deg og susser deg på panna. Du lukker øynene halvt igjen og smiler stort bak trøtte glugger. Så blir du liggende som fryst i tiden med et halvt smil om munnen, før øynene tar en siste titt rundt i rommet, blunker noen ganger og sklir igjen. Så kommer den tunge, rolige pusten. Jeg legger deg ned, du skvetter ikke til, bare sklir av gårde til drømmeland.
Jeg skal ikke stikke under en stol at jeg synes livet som tobarnsfar noen ganger kan være utrolig slitsomt. Lange dager og korte netter. Altfor mye desibel og altfor lite kaffe. Opp og ned, høyt og lavt, rop og skrik. Men alt det overskygges fullstendig av ting som dette, for i stunder som denne er alt sånt glemt. Her og nå finnes bare lykke.
/ God natt, lille snupp <3
* Følg Snuppehjerte på Facebook *
