Kvinner – gi litt mer faen!

Kvinner stresser som aldri før og prestasjonsjager seg selv rett i veggen, men det de virkelig trenger er å gi litt mer faen.

 

 

Først av alt: Kvinner bryr seg alt for mye om hva andre kvinner mener! Menn er ikke så opptatt av andre menns holdning. Hvis en kvinne er nyklipt og noen kommenterer sveisen, vil den kommentaren ilegges mye tyngde og være gjenstand for tolkning og analyse opp i mente. Med menn er saken en helt annen. Du er heldig om du får et halvhjertet “Ny sveis” Fin”.

Jeg tror kvinner overtolker sånne ting, jeg. De bryr seg altfor mye og det skaper uhorvelige mengder med stress. Det skal presteres på alle arenaer og det skal gjøres med glans. Det er mulig jeg uttaler meg som en klassisk mannssjåvinist her, men jeg tror ikke generelt sett at ytre verdier og fasade er like viktig for menn som for kvinner.

Vi menn er ikke så opptatt av overfladisk anerkjennelse. Det kan fort ta en kvinne en halv dag å gjøre seg klar bare for å møte en venninne til lunsj, mens for menn fortoner livet seg mer som en slags “kom som du er”-fest.

 

“Berit? Trukke det blir no kaffe, er så sjukt misfornøyd med svissa!”

 

Vi har liksom ikke det samme, evigvarende perfeksjonsjaget som underbevisst ligger og gnager på kvinnehjernen. Det føles liksom som at de aldri kommer i mål. Det er alltid noe! Noe som plager dem, noe som kunne vært gjort. Er det ikke det ene, så er det det andre. Der er vi menn litt enklere. Vi kan fint sette hjernen i hvilemodus når vi må. Vi kan skru helt av og bare være. Kanskje helst foran tv-en. Ikke strikketøy, ikke facebook, ingenting. Bare være.

Jeg har hørt at det er en av tingene som betegner de beste idrettsutøverne i verden; evnen til å klare å slappe av skikkelig. For å klare å prestere maksimalt når det gjelder, trenger kroppen hvile og restitusjon mellom slagene. Der er menn gode. Enten er vi på, eller av. Som en tv. Kvinner er mer som en varmepumpe som hele tiden står og går. Menn er som geparden, som legger all energi i en eneste rask jakt, mens kvinner er som hvithaier som kontinuerlig svømmer rundt og lager dårlig stemning.

Og dette tidvise syre/base-forholdet mellom kjønnene tror jeg er et annet stort stresselement for kvinner. For jeg leser til stadighet om at de største grunnene til krangler og argumenter mellom kvinner og menn skyldes økonomi, sex, kommunikasjon og tidsklemma. Men det er jo ikke egentlig der det ligger. Jeg mener at problemet ofte oppstår i en herlig liten gråsone mellom kjønnene.

Det møtepunktet der vi aldri kan møtes, der våre forskjeller klinsjer som to motstridende magnetpoler. I det punktet finner vi essensen av det som skiller mann og kvinne, den eneste biten av programmering der vi er på to forskjellige planeter. For der møtes “Flink pike-syndromet” og “Det ordner seg-genet” og de to vil aldri forstå hverandre. Det er som to vidt forskjellige språk, som katt og hund, som to franskmenn i trafikken – det hjelper ikke enn hvor høyt man roper, forståelsen er bare ikke der.

 

Han: “Rosa tevarmer? Du er syk, kvinne!” Hun: “Vi forstår hinanden ikke…”

 

Og ikke bare må dere hanskes med menns nonchalante holdning til livet, men dere må også leve med andre kvinners “flink pike-syndrom”. For dette er jo ikke bare en greie dere bærer på alene, dere skubber det over på hverandre også.

Og det skjønner jeg godt, for det må være uhorvelig slitsomt å jage perfeksjon hele tiden, og da skulle det bare mangle om andre skulle slippe billigere unna. Så dere pynter litt på sannheten. Legger ut bilder av det eneste ryddige hjørnet av stua. Skriver overdrevent positive statuser på facebook. Sminker dere før en snap. Og snikskryter. Masse.

“Uæh, helt utslitt!! Har null energi igjen etter en lang da. Men men, godt å vite at lillemann slipper å spise industrimat de neste ukene da #husmorpoeng”

“Jeg er så dum! Glemte å spise før vi dro, håper de har mat på flyet.. Gleder meg til romantisk weekend i Barcelona! #verdensheldigste”

Og konsekvensen er at kvinner stresser hverandre halvt i hjel.

 

“Er ananasen kortreist?” “Ja, selvfølgelig! Og økologisk. Og hjemmelaget. Og miljøvennlig. Og sunn. Og moteriktig.”

 

Men “Flink pike-syndromet” har absolutt noe godt for seg også, for det er jo tross alt fint at det ikke ligger gamle boxershortser på kjøkkenbordet før man får besøk, men sånn for å senke stressnivået og skuldrene et par hakk tror jeg kvinner kunne sett mot oss menn for inspirasjon. For tenk over det. Vi stresser nesten aldri. Vi koser oss, vi. Det er ingenting som heter flink gutt-syndromet.

Vi har den elskverdige evnen til å senke skuldrene, puste med magen og tenke at det ordner seg. Det ække så farlig, vi tar det som det kommer – det ordner seg/det går bra. Og det HATER kvinner! For er det én ting som virkelig kan stresse opp en stresset kvinne, så er det en mann som ikke lar seg stresse. Og det er egentlig ganske interessant, for deres stress påvirker ikke oss i særlig grad, men vårt anti-stress får dere til å gå av skaftet.

Det gjelder sikkert ikke alle, men mange. Veldig mange. For hvor ofte skjer det for eksempel i et parforhold (mann/kvinne) at man akkurat skal til å sovne, da hun begynner å plapre om et eller annet som plager henne? En tanke, en bekymring, et stresselement? Ganske ofte, spesielt sammenlignet med hvor ofte det samme skjer motsatt vei motsatte er tilfelle (tilnærmet lik 0).

Så er spørsmålet om dette egentlig er et rent kvinneproblem eller om det kommer som et resultat av deres omgang med menn. Er det slik at kvinner er kvinner verst eller er det bare slik at i kontakt med “Det ordner seg-genet” går “Flink pike-syndromet” bananas? Det er helt sikkert en doktorgrad der, om noen er i markedet 😉

 

“Kan du ikke bare rydde bort de satans sokkene dine før vi får besøk da?! Jeg blir gal!”

 

Så, mitt enkle tips til kvinner som vil prøve å lære seg å stresse ned, er såre enkelt:

Gi litt mer faen!

Det føles utrolig deilig å gi litt faen i blant. La svigermor komme på besøk mens det fortsatt henger klesvask midt i gangen. Hun overlever. Dra på butikken i bare joggebuksa, møt opp usminket til en kaffe, legg ut en status på facebook som sier: “Så jævlig fyllesjuk i dag! Tror bare jeg skal ligge på sofaen, spise pizza, se på Netflix og klø meg på tissepåsan…”.

Overlevde du? Fikk du stygge blikk? Nedsettende kommentarer? Føler du deg dømt og beglodd? Vet du, da er det faktisk de som har et problem, ikke omvendt. Og du driter vel i hva de mener? Alle har sitt og hvis de dømmer deg ut ifra hvordan de tror du er, kan de bare ha det så godt. Da har de helt sikkert større problemer selv og tar det utover deg. Men det er jo hva DU mener som betyr noe! Det er derfor det heter selvtillit.

Om du var alene på kloden, hadde du giddet å sminke deg? Ikke jeg heller 😉

 

/ Gi litt mer faen.

* Følg Det-ordner-seg-hjerte på Facebook *

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg