Søndag kveld og frua gir meg blikket. Ikke det blikket, men blikket som sier:
– “Øya går i kryss, jeg går og legger meg.”
Jeg sjekker klokka, det er fortsatt mye kveld igjen. Men jeg er sliten, jeg orker ikke mer jobb i dag – jeg trenger å sparke av meg skoene og bare slappe av maksimalt. Se på tv? Næh. Lage noe mat? Nei, ikke det heller. Nei, vent nå litt – jeg har det!
Så jeg tasser opp på badet, setter krana på “hummerkok” og fyller badekaret. For å gi det hele litt ekstra schwung slenger jeg pose badesalt i vannet. Det blir blodrødt og lukter himmelsk. Så finner jeg frem et par bøker, en flaske kaldt vann og fyrer opp lit rooolig bakgrunnsmusikk. Nu jävlar. Så gira ble jeg at jeg lagde en hel Snapchat-story ut av det..
Jeg lirker en tå ned i vannet. Det er varmt. Glovarmt. Akkurat slik det skal være. Sakte men sikkert senker jeg kroppen ned i det brennende varme vannet og kjenner frysningene krype oppover ryggen. Til slutt er hele kroppen nedi og jeg kjenner hvordan alle verdens tanker og bekymringer forlater meg og etterlater meg i en slags meditativ tilstand. Ro, harmoni, varme og evighet. Jeg blir en slags Buddha der jeg ligger.
Og her skulle jeg bli liggende til vannet ble kaldt og kroppen en eneste stor rosin. Trodde jeg.
For ca. tre linjer ut i den første boksiden, hører jeg det knirke ute i gangen. Først tenker jeg at det er Teo, men så hører jeg mer. Tassing. Eller? Musikken gjør meg usikker, kanskje er det ingenting. Så enda mer tassing. Å søren. Jeg setter meg opp i badekaret, kan det virkelig være? Har 3-åringen våknet av en dårlig drøm eller noe?
Så spretter døra opp og inn buser Christina med pluttemann i hendene. Tissetrengt, så veldig tissetrengt. Han sendte meg et rart blikk, som uten å si noe sa veldig mye. Christina sendte meg også et blikk. Jeg trengte ikke å tolke noen av dem egentlig, jeg visste det med det samme. Christina hadde sovnet allerede og var ikke klar for å gå på et ekstra skift for at jeg skulle få ligge og trekke som en 10-pakk med pølser. Og plutten trengte stryk og kos på senga.
I påvente av at far skulle klare å åle seg opp av gryta tok Christina med seg plutten ut igjen og gikk inn på rommet med ham. Lillesnuppa hadde begynt å grynte på naborommet, så frua kom raskt ilende inn til meg, fortalte at plutten ventet på rommet sitt og så løp hun ut. Jeg kastet på meg en boxer, nappet skuffet ut proppen på badevannet og hastet ut fra badet. Den surklende lyden av badekaret som tømte seg var lyden av ren skuffelse. Sukk, du glovarme vann, vi rakk aldri å bli skikkelig kjent.
Men da jeg kom inn på plutterommet var det blitt stille. Helt stille. Såpass stille at man kunne mistenke at… Jeg listet meg bort til sengen og der lå han helt rolig og snorket, allerede langt inne i drømmeland.
Og slik var det at jeg endte uken med hele 40 sekunders alenetid før jeg gikk til sengs både varm, våt, kald og svett. Jeg skal ikke klage på at jeg lever et dårlig liv, men akkurat der og da føltes det utrolig urettferdig. Dessuten hadde jeg vann i øret og jeg luktet merkelig av badesalt. Men det er vel straffen å betale for å prøve å fiske til seg alenetid når man har to små barn i hus.
For når fattern først skal kose seg kan du banne på at noe går i vasken – alltid 😉
/ God ny uke!
* Følg Badehjerte på Facebook *